Tanker om min nye livsstil

Hei.

Fra på være et par hakk unna slankeoperasjon til å kunne endre vaner, ved hjelp av Roede-metoden og heiagjeng har jeg klart å kvitte meg med over 60 kilo overvekt. Jeg er alltid litt i tvil om hvor mange kilo jeg egentlig gikk ned, for det var ikke lett på få veid seg riktig på hjemmevekten da tallene bikket over 150 kg.... men jeg pleier å tenke at det må dreie seg om 65 kg. Dersom det er mer, er det bare en bonus. 

Fra SKAM til STOLTHET:

Jeg kan ennå huske hvordan jeg skammet meg over kroppen min. Og hvordan denne sterke følelsen gjorde meg trist og verdiløs. Jeg likte ikke meg selv og det var ukomfortabelt å bli likt av andre... eller rart. Jeg var blaffen i meg selv og min helse, jeg overspiste så kraftig at det skadet meg. Jeg bare levde liksom.....

Så kom endringen, og den er stor. nye vaner er på plass, og nå er tiden inne for å leve seg inn i de nye gode vanene. 

FOR DET Å LEVE SEG INN I NYE VANER, ER OGSÅ EN PROSESS!

Jeg har brukt mye krefter på å endre det som var nødvendig å endre ved meg selv. Og min kuede livsglede og trivsel kunne endelig slippes løs. Jeg har fått kontroll på mitt "misbruk" av mat, men det er en daglig kamp, hver dag våkner jeg, og står opp og har som mål å ikke "misbruke" denne dagen heller.  Men omgivelsene rundt meg er de samme, jeg utsettes for samme påvirkning av mat som før, og kan til tider bli satt ut av lukter og situasjoner som før ville fått meg til å overspise og overforbruke igjen. Men det skjer ikke, jeg kjemper i mot. Og jeg unngår så godt jeg kan å ikke omgås mine " fiender" for lenge. 

Så nye vaner må få tid til å leve seg inn i.

En lettere og sprekere kropp gir ikke automatisk kontroll på "suget" etter fortidens bedøvelse og flukt fra omverden. Men jeg skammer meg ikke lengre, jeg er stolt. Stol over kampen, krigen og de utallige psykologiske maratonløp jeg har lagt bak meg underveis i min prosess. 

Så det er sånn det er for meg mine kjære lesere. Min kamp fortsetter, men jeg har gode våpen. Og verdens beste støtte og heiagjeng rundt meg.

Jeg takker mine barn som "holder ut" med meg og alt mitt, som igjennom meg selv må gå igjennom en endring, både med tanke på sunn mat og aktivitet, holdninger og verdier.  Jeg har skapt meg en ny identitet, og de har støttet meg mer enn de er klar over. De er stolt, og jeg er stolt. 

Klem fra Marianne