Treningslyst og sånn

Hei
Her kommer en aldri så liten innrømmelse fra meg. Det er nemlig slik at jeg ikke alltid har noe særlig lyst å trene.
Før hadde jeg god rutine på trening. Den ble utført tidlig på morgningen mens resten av verden sov, slik at jeg var ferdig trent før frokost og jobb. Jeg trente litt hver dag for å gå ned i vekt og få kroppen i form. Flott rutiner og formen og kroppen ble knakande god.

Etter at jeg skiftet jobb og ikke lengre må så tidlig avgårde har jeg liksom bedre tid til trening tenker jeg. Bedre tid til å få den utført ... men skader og operasjoner har røsket litt i min rutine siste året, så nå er jeg liksom litt sånn usikker og til tider ambivalent rundt treningen min. Jeg vet hva jeg vil, men ikke hvordan jeg vil det... Jeg vet jo så "etande godt" at trening og fysisk aktivitet, treningsmål og progresjon i trening er flotte gode greier som en hver burde elske overalt på denne jord. Jeg har kunnskaper om helseeffektene trening har på kroppen og har kjent på de effektene både på lang og kort sikt.

 Men altså, denne ambivalensen, usikkerheten, bruddene i rutinene gjør noe med min evne til å gjennomføre til tider. OG jeg er i knallharde forhandlinger med meg selv angående tidspunkt for trening og hva jeg skal trene. Jeg ønsker meg jo på sikt å komme i maratonform, altså være så godt trent at jeg blir i stand til å løpe maraton, så jeg vil jo ikke gi  meg bare fordi jeg strever med å finne meg en ny god rutine og rytme på treningen min. Men altså, ville no bare si det som det er, at trening ikke alltid er like fristende, og at jeg er godt å kjenne på at jeg klarer å være ærlig om det også. Jeg har aldri angret på en treningsøkt som er gjennomført, men jeg har ofte angret på en treningsøkt som ikke ble gjennomført. SÅ da vet jeg jo hva jeg har lyst til egentlig?
Ha en fin kveld videre og takk for oppmerksomheten :)