Pulsklokken og løping

Hei

Når jeg er ute på løpetur, har jeg alltid pulsklokken på. Den er stilt inn på trening og løping og den forteller meg hvor høy eller lav puls jeg har, hvor fort jeg løper og en rekke andre ting. Det er skikkelig gøy å følge med på, og det motiverer meg stort. Før jeg ble glad i å trene, synes jeg sånn pulsgreier bare var noe tull, men jeg har forandret meg og nå ser jeg meningen med det. 

Etter min forandring ser jeg forresten meningen med mye som jeg ikke så noen mening med før😊

På løpeturer der jeg løper sammen med kjæresten min, har jeg skyhøy puls. Han har et mye høyere løpetempo enn meg, så da får jeg en fantastisk mulighet til å bli en raskere og bedre løper. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se nytten av å løpe sammen med andre, og når en svelger stoltheten og innser at en ikke alltid er best, er det rom for utvikling og progresjon. Igjen innser jeg endringen min. 

Den er god for meg. 

Når livet har litt for mange utfordringer og påkjenninger å by på, bruker jeg ofte løpeturer ti å avreagere. Da kan undertrykt sinne og frustrasjon få utløp, og da trenger EKG å løpe alene. Da kan tårer of sinte fjes komme fram, og jeg får uttrykt min frustrasjon både fysisk og psykisk. Og da forteller pulsklokken min meg at jeg jobber for hardt eller at jeg krever for mye av meg selv. 

Puls er spennende. Og siden jeg drømmer om å bli en maratonløper trenger jeg å vite mye om min puls og hvordan det skal kjennes ut å ha det bra med den. 

Det å ha fokus på puls lærer meg mye om hva som skal til for å ha det bra under løpeturer og ellers i livet. 

Det er jo fint å ha puls, det er jo da en lever, liksom😂❤️🤪

Pulserende hilsen fra Marianne