Tanker rundt en morsdag, eller mors dag.

Hei

Det skjer mye i hode og mine grublerier når jeg er ute å løper. Og jeg var ute å løp søndag formiddag, i et forrykende uvær. Men søndag er løpedag og da løper jeg.

 Denne løpesøndagen var det også morsdag, en dag der "handa" til mor skal kvile. 

Jeg har aldri helt skjønt poenget med det, men det er ikke alltid jeg forstår det alle andre tilsynelatende har full peiling på. 

Men morsdagen startet med kaffe på sengen arrangert av min yngste datter. Det har aldri skjedd før, så det er tydelig at hun i hvert fall har fått med seg noe når det gjelder å varte opp andre. Det ligger mye omsorg i det hun gjorde for meg i denne morningen, og det er godt å kjenne på kjærlighet og omtanke fra egne barn.

Jeg har aldri stilt noe krav om full oppvartning på morsdagen, men dette gav mersmak. 

Under løpeturen begynte tankene å kretse rundt det å være mor, å være en mamma. Jeg ble skilt for 8-9 år siden, og dermed ble det delt omsorg for gjengen på 5. Det er noe rart med det å dele omsorg. Jeg har aldri helt fått til å bare ha 50% omsorg for mine barn. Være 50% mamma liksom. Jeg ble 100% mamma den dagen eldste mann ble født og helt fullstendig gal av kjærlighet til den lille bylten som lå i armene mine.

 For hver gang det er begynt å vokse til et liv i min mage, og et nytt barn ar kommet til verden i kraft av meg selv, har dette altoppslukende kjærligheten bare vokst seg større. Det er stort, ubeskrivelig sterkt og ser ut til å tåle alt. Jeg har aldri "tålt" at mine barn er triste eller lei seg, urettferdig behandlet eller har det på noen måte vondt. Når de forteller om livets urettferdigheter, om vonde opplevelser i relasjon med andre, våkner løven i meg, og jeg føler meg mindre tilregnelig en stund. 

Jeg føler jeg er i stand til å ofre alt for mine barn, men jeg har aldri måtte ta stilling til det, heldigvis. 

 Vi har opplevde noen oppturer og nedturer som alle andre. Og jeg er rørt og helt satt ut av samholdet det er i denne gjengen min. De tar vare på hverandre (når de ikke sloss eller krangler) og stiller opp for hverandre når de ser at noen ikke har det så godt. De sier i fra når noe ikke er greit, og de lager et herlig leven når mor egentlig kunne trenge en litt rolig stund. De har alle stjålet den dyrebare nattesøvnen min, og jeg har aldri noe kokesjokolade liggende når jeg er skråsikker på at jeg har kjøpt det inn og gjemt det godt til en anledning. Ingen har selvsagt spist sjokoladen, og mor skylder på alder, jeg har vel glemt å kjøpe den eller bare spist den opp selv da liksom?
Vel, uansett hva som skjer her i huset, så er livet som alene-mamma ikke noe bedre eller verre enn å være to foreldre tenker jeg. 
Jeg tenker det er mors dag hver eneste dag, uansett om det er søndag, samværsuke eller hva det nå enn er dagen heter. Jeg har aldri følt for å måtte bli vartet opp av mine barn, selv om det har vært perioder i livet det har vært nødvendig. Jeg har vært igjennom ulykker og operasjoner som har krevd litt ekstra innsats av barna.
 Er en alene som voksen, så må det jo bli slik. Det verste var uansett den tiden jeg var så overvektig og tung at jeg ikke orket mer enn ytterst nødvendig av mine omsorgsoppgaver. Barna har nok ikke lidd noen stor nød da heller, men de fikk ikke nok tilgang på sunn og næringsrik mat slik de nå gjør Når jeg forandret meg, ble det forandring for barneflokken også. Og det er jeg veldig glad og takknemlig for. Hvis du nå tenker at her er strengt regime og aldri noe sukkerholdig i hus, står du fritt til å tenke det. Men det er ikke sikkert at det stemmer. Vi koser oss på alle mulige måter her, men hva den "kosen" inneholder varierer litt. Vi er ikke avhengig av chips og smågodt på bordet for å ha det bra.
Livet har lært meg at harmoni og balanse i en familie er det viktigste av alt. I skrivende stund er det blitt mandag formiddag, og det har så absolutt vært en " morsdag" frem til nå. Jeg er mamma i ett og alt, så lenge jeg lever. I glede og sorg, opptur og nedtur, det livet gir oss.

Klem fra mammaen