Brudekjole??

 Hei

Nå er det ikke lenge igjen til bryllup. I mai skal jeg endelig gifte meg meg min kjære og vi skal for alvor starte vårt liv sammen. 

Jeg skjelver innvendig av glede og kjærlighet og jeg har det helt fantastisk med å endre sivilstatus på denne måten. Jeg skal ikke skrive et klissete blogginnlegg om ekte kjærlighet og sånn. 

Det dreier seg igjen om gamle mønstre jeg hilser på i livets vei. 

Eller det kan være jeg må advare om at det kan komme setninger med klissete kjærlighetsinnhold, for jeg bobler virkelig over av kjærlighet og glede. Jeg hører meg selv nynne på sangen "kjærlighet" med Sissel kyrkjebø rett som det er. Den sangen har alltid betydd noe helt spesielt for meg, og nå enda sterkere.

Men altså, fokus på det som trykker litt nå... 

Det dreier seg om valg av kjole til bryllupet. Brudekjole? Vel, vet ikke helt, men jeg ønsker å ha på meg en spesielt fin kjole på bryllupsdagen min. 

Som et mål i min ned-i-vekt prosess for noen år tilbake var det å føle meg fin i kjole, enten på fest eller til hverdags et store og viktig indre motivert mål for meg.

 Jeg klarte aldri å oppnå følelsen "fin" da jeg var sykelig overvektig. Og jeg har hatt på meg brudekjole i 2001, da jeg giftet meg med min første mann. Da var det hvit brudekjole, slør og alt som hører med, timevis med sminke og velvære og virkelig prinsesse for en dag. Kjolen min var diger og det var jeg og. Jeg husker det var utrolig vanskelig å finne rette størrelsen og at jeg var utrolig heldig som til slutt fant en fin en i str 56, men innsydde kiler i livet. Jeg var nok på "mitt største" vektmessig da, uten at jeg husker hva jeg veide, jeg var jo ikke så opptatt av å veie meg på den tiden. Jeg vet at jeg var en flott brud i 2001, og jeg vet at jeg har hatt et ødeleggende negativt syn på meg selv såpass lenge i livet at jeg må bruke den tid det tar på å få justert dette synet til en sunnere og tryggere selvbilde. jeg er kommet fantastisk langt i dette synes jeg og jeg har en dypere ro og fred meg meg selv. Hurra. 

 Over til nåtidens oppgaver og valg av festkjole til den store dagen. 

Jeg har en travel og givende hverdag som er fylt opp av jobb og oppgaver. Så jeg har funnet en flott nettside som har mange ulike brudekjoler og andre flotte festkjoler. Jeg har mulighet til å sende inn mine spesifikke mål slik at jeg få ren kjole som passer perfekt til meg. Men jeg får liksom ikke "fingeren ut", jeg kan sette med ned å se og se på kjole jeg virkelig elsker, men jeg får meg ikke i gang med å ta mål, eller velge. jeg burde nok heller gått i butikker og prøvd kjoler, men i en pandemi-tid må en velge med omhu hvor en våger å befinne seg og det er ikke sikkert det er åpen butikker. Og de har sikkert ikke sånn kjole som passer meg og som jeg vil ha. Og så er det ikke sikkert jeg vil ha sånn kjole som butikken har. og så,   og så og så... 

Ja, til slutt går jeg tom for unnskyldninger og så gjør jeg heller noe annet, som å ta en løpetur, eller vanne blomstene eller sjekke sosiale medier og eller bare stirrer tomt ut i luften og sånn. 

Hva er det som egentlig foregår her? Hvorfor ska jeg gjøre det så vanskelig for meg selv når det gjelder å velge en kjole til denne nydelige dagen vår? På tide å skjerpe seg Marianne. 

Min kjære spurte meg i dag om jeg hadde bestilt/bestemt meg for kjole. Og da tenker ja at det er i dag jeg skal gjøre akkurat dette. Det blir som om jeg ved å gjøre dette nå, atter en kan klarer å bryte gamle vonde mønstre. 

Jeg skal jo ikke se ut som modellen på bildet (og det er ikke denne kjolen jeg har tenkt å bestille tror jeg?), min kjære skal jo ikke gifte seg med henne, men med meg. 

Jeg er trygg på at han liker meg slik jeg er, og siden frieriet foregikk på Preikestolen (fjell) så kan jeg jo kanskje komme unna med å gifte meg i svette treningsklær og pannebånd?

Neida, jeg ønsker av hele mitt hjerte å føle meg fin og vakker på bryllupsdagen vår, fri for det negative gamle mønsteret som jeg ikke har behov for å følge lengre. Det er bare å gjøre det, trekke pusten dypt og rolig, og smile til livet. 

Takk for at du tok deg tid til å lese dette. 

God selvfølelse er gull verdt og så sårbar og skjør når den ikke får riktig næring. Atter en gang har det vært smart å sette lys " på trollet" som skremmer meg, fo rnå sprekker det og blir borte for alltid. 

Brudeklem fra Marianne