Fra evig "slanker" til evig løper

Det har så langt vært et rolig løpeår for meg. 

Jeg har hatt ukentlige løpeturer, men vært litt skade-påvirket i ene lår/hofte og dermed lagt ned tempo og innsats på et smertefritt nivå. Det er ingen alvorlig skade, men i en tid der jeg vil har fokus på å bryte uheldige mønstre og uvaner, har jeg tatt hensyn til smerten uten å skjule den i smertestillende tabletter eller annen "dop" og virkelighetsflukt. 

Dette er bra for meg.

For jeg har en drøm, et mål, et stort ønske. 

Og det er å bli maratonløper. 

Det vil si å drive med løping på langdistansenivå. 

Jeg ønsker å bli god i denne idretten min, og være i vennlig konkurranse med meg selv. 

Jeg ønsker å bli raskere og bli bedre på løpeteknikk, og det skal være et mål og en mening med hver eneste treningsøkt jeg gjennomfører. 

Jeg har brukt trim og trening til så mye. jeg har brukt det til å gå ned i vekt (viktig verktøy), til å trene meg frisk fra vondter og skader, til å flyte fra den "harde virkeligheten" og døyve dårlig matsamvittighet.

 Jeg har vært en sånn "evig slanker" som alltid må ned  i vekt og ikke burde spise det og det, men som burde trene litt mer og litt bedre. 

Det å være en tidligere evig "slanker", det gjør noe med tålmodigheten og utholdenheten. 

Det har vært så mange ulike sider og situasjoner i livet som har krevd mer av meg enn jeg hadde forestilt meg, og som har langt veien til vektmålet litt lengre unna. 

Da jeg endelig kom dit, til vektmålet altså, hadde jeg lagt vekk "slankefokuset, og heller etabler nye gode sunne vaner.

For å holde på både vektresultat og de nye sunne gode vanene, kan jeg ikke på noe måte gå tilbake til vaner som jeg tidligere hadde. 

Resten av livet skal jeg drive med "vanetrening", og passe på at jeg ikke lurer meg selv til å tro at jeg er på mystisk vis vaksinert mot vektoppgang. Jeg kan ikke la selvtilliten ta overhånd slik at motivasjonen dabber av. jeg har som sagt funnet en ny greie, et nytt mål å sikte på. for å bli en maraton-løper, må jeg trene ordentlig. Jeg må bli en bedre løper, jeg må lære meg god løpeteknikk og trene meg vekk fra små belastingsskader og annet plukk. 

 

Jeg må virkelig 

lære meg en ny idrett og jeg gleder meg stort over dette nyoppdagede fokuset mitt. 

Mine nye sunnere vaner er blitt en del av meg, og nå skal løpingen for fullt også få en viktig plass i livsstilen. 

Jeg vet at en må spise sunt og næringsrikt for at kroppen skal tåle den belastning så mye trening er, så Roedemetoden er fullt og helt brukbar videre i livet og. jeg er så glad for at jeg har brukt mye tid på å lære meg denne livsstilen. 

Så fra å være en sånn "evig slanker" skal jeg nå sikte mot å ble en evig løper. Det vil nok ta lang tid før jeg stiller i en konkurranse som maratonløper, men jeg er allerede i gang med teknikktrening og planer for å bli bedre enn jeg er. 

Gleder meg til å slite ut løpesko eter løpesko, og det beste av alt er at min kjære Øystein deler denne løpeinteressen med meg, så da kan vi løpe sammen resten av livet, og bruke tiden sammen på felles mål (han er en bedre løper enn meg, så jeg har en flott læremester i ham).

Løpeklem fra Marianne :)