PLUTSELIG POSITIV, EVIG OPTIMIST??

TRENING HJELPER JO!

Plutselig oppdaget eg at eg klarer noe eg ikkje har klart siden ulykken. Eg kan STÅ PÅ TÅ. Hadde nesten gitt opp å få det til, for det var helt umulig for noen uker siden. Men tydeligvis hjelper det å trene, være tålmodig og ikke gi opp. Eg e stolt av foten min no, den er sterkere og flinkere. Balansen jobber eg fortsatt med å finne. Eg blir nok aldri en ballettdanser, og kommer til å spare mange penger på å ikke kjøpe ballerinakjoler og sånn. Det er jo positivt. 

 I går våget jeg meg opp på sykkelen igjen. Ute. Trodde ikke jeg skulle våge det mer,, har liksom vært litt skremt ved tanken. Men plutselig satt jeg der og så gikk resten av seg sjøl. kanskje eg er litt tøffere enn eg tror?

Nå klarer jeg i hvert fall å se litt mer mening med min trening og sånn. For motivasjonen har latt vente på seg litt. Føler meg i hvert fall mer glad og sånn, mer positiv og optimistisk enn på lenge.

Snakkes.
Klem fra Marianne