Haltegange, og berg og dalbane

i gang med styrketrening på Sprek og Blid

Nå er jeg og min fysioterapeut blitt "enige" om at jeg ikke på noen måte trenger å prøve å gå "fint" på en stund. Jeg skal bare halte, for å spare ankelleddet for en sånn ekstrem belastning i ytterstilling. Fancy ord på greiene, men jeg føler meg ikke fancy. Så nå overgir jeg meg til sykling, til tross for at det var en sykkeltur som liksom ødela foten min. Det er ikke helt i orden inni ankelen ennå, og mest sannsynlig bør den vurderes å opereres på nytt. Men det er det vel et røntgenbile og kirurgen som skal avgjøre, ikke jeg, sånn egentlig. Kjipe greier, men jeg har minst to valg her. Sette meg ned å furte, eller gå ut og "leke". Jeg kan sette meg ned å grine, eller smile til mulighetene. Sykling, både ute og inne, er bare bra, jeg kan trene styrke, på en måte som ikke gjør vondt for ankelen. Jeg liker å trene med litt sånn tunge vekter og sånn, føler meg litt KUL når jeg kan ta i litt... he he he...

,,

Slankekarusellsjefen

Jeg havnet på "slankekarusellen" igjen forrige uke, og satte meg kraftige litt uoppnåelige mål. Det er ikke så rart at jeg gjorde det, for det gjør jeg alltid. Jeg er flink til å sette meg mål som føles så urealistiske at jeg ikke orker å prøve å nå de...
Så jeg "dropper" målene for en liten stund, men henter fram erfaringene jeg har gjort meg i denne berg og dal bane prossessen min. Jeg vet hva jeg vil, men jeg vet liksom ikke om jeg vil det NOK til å klare det. Og så er det så mye som forstyrrer og motarbeider turen ned i vekt, og det er bare de som gang på gang "feiler" i sin vektnedgang som skjønner hva jeg snakker om.... Jeg har i hvertfall innse hva det er som gjør at jeg gir opp, eller mister fokus på mitt mål. Og nå når jeg vet dette, kan jeg jo gjøre noe med det. Kanskje det kan hjelpe meg?
Dersom du lurer på hva det er jeg har innsett, hva som fote ødelegger for min vektnedgang, kan du bare lure, for det skriver jeg IKKE her. Jeg har jo egentlig ikke lagt på meg noe særlig etter ulykken min, og det er jeg glad for. Men jeg føler meg ikke vel, for jeg trener ikke på samme måten lengre, og jeg føler ikke at jeg er "like god" lengre. Jeg vet jo av erfaring at langvarige smerter kan påvirke humøret og selvfølelse, og det kan ikke slankes vekk.
Så i dag tenker jeg at jeg kan begynne å finne en "ny stil" uten å nødvendigvis finne opp kruttet på nytt. jeg liker jo ikke at det smeller så voldsomt uansett.
Nå tar jeg en litt tidlig påskeferie, men gleder meg til veien videre, både med tanke på jobb, og det som skjer i "privaten"

Klem fra haltepingso