Hei.
Jeg har varige skader og slitasje bak der (nakke og bekken altså) og det blir for dyrt å gå til behandling hver gang det er krise, jeg ville helle få hjelp til å hjelpe meg selv liksom...
Både kiropraktor og fysioterapeut har alltid (i årevis egentlig) gitt meg noen hint om at det å trene i terrenget, trene med såpass tunge vekter (gjerne på et helsestudio) at en bygger opp muskler rundt skadeområdene er det beste for meg.
Etter å ha vært operert i ankel to ganger på under to år, er denne andre "bli bedre" prosessen blitt satt litt på vent, jeg kan jo ikke klare alt samtidig viser det seg....
Men jeg vet at før jeg ramlet av sykelen og utfor kanten den varme sommerkvelden i 2014, var jeg smertefri, i veldig god form og veldig glad.. ingen smertestillende i kroppen og ingen sykemelding pga dette her...
Så nå i denne opptreningsfasen av ankelen min, har jeg klart å kombinere ankeltreningen min med den andre treningen jeg så sårt trenger. Det er blitt en del treningstimer ut av det, men jeg kjenner at det fungerer, og at jeg sakte men sikkert ikke har vondt lengre.Men jeg må ALLTID trene noe, hver dag, som et grunnlag for en god dag, eller en god natts søvn. Avhengig??
Jeg svelger i hvert fall ikke utallige paracet eller ibux mer,
og jeg smiler når jeg er alene (og).
Hurra for meg.
Så da, mine venner og lesere, stikker jeg på trening, enten i skogen eller på MAX FITNESS. Jeg holder meg alltid trygt innenfor smertesonen, men godt utenfor comfortsonen.
TUSEN takk til de som har hjulpet meg og muntret meg opp i tunge perioder... Jeg tror dere selv vet hvem dere er.
KLEM fra glade meg
PS! Jeg passer på å hvile meg og. for det også er et råd jeg vil følge :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar