Hei
Før nyttår fikk jeg endelig somlet meg til å reise til Bergen å levere inn bunaden min til en flittig og velvillig sydame.Bunaden min fra min tid som stor dame måtte jo rettes og syes inn, og jeg har konfirmant til høsten og fikk for meg at nå må jeg bare få dette med bunaden gjort. Sist jeg gikk med bunaden min falt den av, og dette vil jeg jo unngå på min datters store dag.
Men veien fra tanke til handling kan være lang, og dermed er jeg så stolt over at jeg nå har en passelig Bergens-bunad hengende i skapet mitt. Jeg har faktisk fått noe gjort, og det var ikke vanskelig.Det var en underlig og tankevekkende opplevelse å stå foran sydamen å prøve min store bunad.
Hun spurte umiddelbart om det virkelig var min bunad, for det var jo virkelig ikke min nåværende fasong i det hele tatt.
Jeg sa stille at jeg hadde gått litt ned i vekt og sånn, men hun godtok liksom ikke dette ordet LITT..
Så jeg tok mot til meg og nok en gang fortalte min lille skryte-historie, at jeg har gått ned totalt ca 65 kilo med Roede-metoden, og jeg kjente at dette er så godt å kunne si.Hun ble selvsagt forbløffet og sånn, og påpekte at jeg nå ikke måtte gå ned mer for da kom jeg til å bli sykelig tynn.
Vel vel, da har sy-damen talt og mitt mål er jo faktisk å HOLDE VEKTEN nå, eller sørge for at bunaden passer, både på den ene og andre måten. Det er en ubeskrivelig god følelse å vite at jeg nå er bunadsfin og at den sitter slik en Bergens-bunad skal. Og den "store" damen (som til tider lever inne i hodet mitt ennå) forsvinner mer og mer, og jeg er så stolt av kroppen min som klarte denne store omstillingen og fortsatt fungerer.
Klem fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar