Oj
Eg har tøffet meg noe skikkelig. Eg har for ca 6 mnd siden satt meg noen tøffe treningsmål for 2018. sånne høye hårete mål, som får det til å røske godt i magen min når eg tenker på det. Jeg har trent godt til dette, og det starter i morgen. Det som skal skje er at jeg skal delta i sånne LØP. I morgen kveld er det Åsane karusellen. Og så er det Winterrun på lørdag. Om noen mnd er det BCM og så videre. Og jeg har så lyst å være en del av denne festen, for jeg fikk smaken på det i fjor, og ha alltid hatt så lyst å være med, men ikke våget, kunnet eller følt at det var noe for en sånn som meg. Da jeg hadde alle mine ekstra kilo, var det ikke snakk om å løpe særlig mye, og aldri ute blant andre folk. Jeg synes ikke kroppen min egnet seg for dette, jeg var så redd for at noen skulle komme med stygge kommentarer eller le av meg og min tunge store kropp. 
Nå er kroppen lettere, og mer gjennomtrent, så jeg vet at det ikke er noe stort problem å løpe lengre. Jeg har løpt mye de siste måneder, og jeg elsker det. Jeg liker å løpe langt, men jeg er ikke rask, ikke ennå. men målet er jo alltid å bli bedre. Men, jeg må være ærlig om noe her, og trenger å være åpen om det. For jeg er fortsatt redd. Redd for kommentarer, latter og annet sårende og negativt. Jeg vet jo innerst inne at denne frykten bare er følelser, og sikkert ikke en reell fare eller sanse for at det kommer til å skje. Men, jeg er nervøs og urolig, når jeg egentlig burde glede meg og slappe av. Sånn blir det når jeg lat fortidens mobbing og sårende kommentarer dominere litt ennå, jeg vet det er feil å la dette ta plass i selvfølelsen ennå, men sånn er det altså. Og dermed får jeg ikke lov å trekke meg, gjemme meg, eller lure meg unna dette. Jeg SKAL delta i morgen, og for alltid jage denne teite frykten på dør. For jeg vet at folk flest er snille, greie og veldig lite opptatt av andre enn seg selv. Jeg vet at jeg ikke kommer til å skille meg særlig ut, bli sett eller lagt merke til når jeg er en av mange hundre eller mange tusen deltagere. Jeg har jo ikke som mål å vinne eller være best, målet mitt er å knuse mine egen rekorder på tid, og knuse mine egen sperrer og løpe over målstreken jublende over egen innsats og over den retningen livet mitt har tatt. 
Jeg LEVER nå, og festen er i gang.
Jeg tar meg kraftig sammen og fokuserer på trenings-målet, eller LIVSMÅLET MITT.
I morgen får jeg betalt for innsatsen, og ingen spøkelse fra fortiden skal få skremme meg til å la være å leve det livet jeg alltid har drømt om. AMEN!
Håper alle har hatt en fin dag, VALENTINSDAG.
Jeg for min del har opplevd små glimt og stikk av omtanke, omsorg og kjærlighet i dag og, og det er gode greier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar