onsdag 28. februar 2018

Litt om kuldesjokk, mølletrening sånn

Hei.
I de siste dagene har jeg roet litt ned på treningen, dvs løpingen. Det er nok mest fordi det er å uvanlig kaldt her nå. Jeg vet at det på ingen måte er kulderekord men minus 7-10 grader her hvor jeg bor er uvanlig og jeg må bare si at jeg ikke liker det. Men dette er ikke et gruffeinnlegg om kulden. Jeg hadde tenkt å løpe her en kveld, og gradestokken viste minus 9,5. Jeg har lest at det går helt fint å løpe i kulden, det er ikke farlig, en må bare kle seg fornuftig og ikke løpe så langt vekk fra hus og varme. Men jeg kjenner meg selv og løpingen min. Jeg vet at jeg kun løper uten å gå når jeg er med i LØP med tidtaking. På egenhånd løper jeg lenge, men ikke så raskt og da er faren for å bli veldig kald/nedkjølt temmelig stor. Så nå skal jeg motivere meg selv til å løpe på tredemølle. Og det er ikke like lett. Mange rundt meg har hevdet at jeg bør ta en liten pause, et avbrekk, roe litt ned all denne treningen, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg får høre dette. Men, der har en for å dele på sosiale medier hvor glad og stolt en er for det en har oppnådd. Men jeg har et mål, en drøm som skal bli virkelighet. løpe HALVMARATON. Så da trener jeg da!! 
Men dette med å løpe på tredemølle har helt klart sine fordeler om vinteren. En trenger jo ikke så mye klær inne, og jeg kan bedre øve på teknikk og fart, unngå is og snø, trafikk og støy. 
Så etter vinterferien (blir noen dager med langrennski nå, gleder meg villt) skal MØLLEN få besøk av meg inntil mildværet kommer. 
Det er sikkert ikke så dumt med noen dager med alternativ trening og hvile. Høyfjellet har den virkningen på meg, jeg sover og slapper av. 
Men jeg må tilstå at treningstrikket kommer til å pakkes ned i bagen, for jeg slutter aldri å trene, jeg elsker det!

 Spinning og trening med vekter er også favoritter og summen av alt jeg nå gjør videre vil få meg over målstreken på Bergen City Maraton i slutten av april, så lenge jeg holder meg frisk og skadefri. I mitt første løp er målet og fullføre, uansett tid. I mine neste halvmaratonløp vil målet for alltid være å løpe litt fortere enn min forrige tid hvis du skjønner. Dette er så motiverende, for jeg konkurrerer bare med meg selv. Og da kan ingenting ødelegge for meg.

Gleder meg til å ta fatt på NYE VEIER i mitt "nye liv".

Stor treningsgledeklem fra Marianne


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar