Om å sette en sur fot på vekten

Hei.
Det er meg igjen.
Har hatt masse å tenke på i det siste, og nå må det ut. Denne gangen dreier det seg om vekt. Om TALLET på vekten, den vekten vi til tider stiger oppå, dette en og en fot på, kikker ned på tallet, og lar DOMMEDAGSFØLESEN råde.
Tallet på vekten, hva forteller det egentlig. Jo, det forteller hva kroppen til den som står på vekten veier. Jeg tror ikke vekten mener å si noe mer om personen enn det i hvert fall. Ikke med vilje.
Men personen på vekten hører så mye mer en det dette tallet sier. Hvis tallet viser at kroppen er blitt tyngre, hører vi at vi ikke er flinke nok, fine nok, trener nok, at vi spiser for mye, at det rett og slett er umulig å gå ned i vekt uten å hogge av seg en kroppsdel eller noe.
Jeg har selv gått mye ned i vekt, og som kursleder for Grete Roede følger jeg mange som vil ned i vekt og dette er en ære å få lov å være en del av. Og ofte opplever jeg  en del SURE føtter på vekten på kurskvelder. Det er nok fordi tallet på vekten ikke viser det en drømmer om, jobber hardt for, håper og ber om at skal vise.
Som kursdeltager husker jeg det var kurskvelder jeg på ingen måte hadde lyst å komme på, fordi jeg visste at dette tallet på vekten ikke kom til å vise det jeg ønsket meg, men kanskje ikke hadde jobbet godt nok for. Og da blir en sur, da er det sure føtter som står på vekten. Og så kommer det en hær av tanker om at en ikke er god nok, flink nok, trener nok, og alle sure tanker og følelser for herske fritt i hodet og en begynner å grave seg dypt ned i gjørmen, smøre seg inn i dritt og selvmedlidenhet og virkelig angre på alt en har spist og drukket og tenke at nå gir jeg opp, nå kan det bare være med all den sunne maten, all den strevsomme treningen og all det fokus på gode vaner og dill og dall..
 Ja, tårer renner og en er et offer for tyngdekraften, søte fristelser, falske forklaringer og dramatikken vil ingen ende ta. Hvorfor skal et tall på en vekt ha så mye makt over psyken min? Over mange sin psyke? Jeg synes jeg det er viktig å følge med på hvordan det står til med kroppen, og det å veie seg er viktig. Jeg kan ikke lengre tillate at tallet på vekten får styre min psykiske tilstand, det får ikke lov til å dominere eller fortelle meg om jeg er flinke eller ikke-flink. Det er andre faktorer i livet som har fått lov å telle mer, være viktigere enn tallet på vekten, for jeg har fortsatt et tall der som viser at jeg er "utenfor NORMALEN". Men jeg vil bare holdet tallet mitt stabilt nå, stoppe opp litt og nyte livet, leve, og se meg rundt. Jeg har en kropp som fint tåler å miste flere kilo, men en psyke som må få lov til å finne en balanse, jeg må få lov til å føle at jeg er god nok slik jeg er nå, og da kan jeg ikke lengre sette en sur fot på vekten.

Jeg mener ikke at tallet er uviktig, men vil bare at vi skal ha fokus på mer i en vektprosess enn bare det tallet. For vi mennesker er jo mer enn bare et tall målt i kilo og gram.
Er du med på hva jeg tenker?
Dette gir hvert fall mening i mitt hodet.

Klem fra Marianne -med glade føtter og sure sokker