Skiglede -og om å ta sjansen på sunne valg

Hei

SÅ er vinterferien over for denne gang. Jeg og familien har hatt noen fine dager på Ustaoset, i hytten jeg føler er min, uten at den eies av noen av oss. Vi leier den, sammen med andre familier, og har den noen uker i året. Nok om det.

Jeg må innrømme noe her. Jeg har ALDRI vært glad i å gå på ski. Eller, jo, kanskje da jeg var liten, som barn var det gøy å tråkke på seg skiene så snart en var noen snøfnugg i luften, og mine foreldre tok oss ofte med på tur. 

Det var kjekt.

Men, så ble det tungt å være meg. Kiloene kom snikende og stormende på etterhvert som jeg vokste opp, og overvekten min ble stor og vanskelig. Men dette er ikke et sånt grine-innlegg over hvor fælt jeg har hatt det. For jeg ser ikke slik på det nå. Og jeg så ikke slik på det da heller. Jeg bare sa til meg selv at å gå på ski er kjedelig og dumt, og ikke noe for meg. Ferdig med det. Og fra ca 1993 og fram til 2015 gikk jeg faktisk IKKE på ski i det hele tatt. Jeg måtte kjøpe meg nye ski i fjor, for de fra 90-tallet var ferdig gått liksom. De var på en måte tørket ut og ikke gode å bruke mer. 

Disse dagene på Ustaoset har gitt meg en helt unik opplevelse. Det var ekstremt kaldt på fjellet, så det ble litt valgfritt for resten av gjengen om hvor lange turer en ville gå og hvor lenge en ville være ute. Kulden biter litt i ansiktet og det er jo vondt. Men jeg ville gå på ski, og siden jeg er en sånn som ikke har noe i mot å gå alene, gjorde jeg det, men holdt meg i nærløypene, for en skal jo ikke gå alene egentlig, og jeg hadde lite lyst å måtte grave meg ned og sånn hvis noe skjedde. 

Jeg har ingen god ski-teknikk, og ingen planer om å få det heller. Jeg bare glir avgårde, og tramper og bruker fiskebein eller hva det heter når bakkene kommer. 

 Siden jeg lovet de andre å ikke være så lenge vekke, gikk det opp for meg at jeg ville gå overalt. Jeg så på skiltene i kryssene jeg kom til, og begynte å drømme om at neste gang, neste anledning, da skal jeg dit. Det beste med alle ski-turopplevelsene var at jeg i alle de tunge årene jeg gikk på ski her, og opplevde det som verdens lengste og tyngste løyper, nå kan men stor stolthet kjenne at det ikke er verken langt eller tungt for meg å gå her mer. Da fikk en enda en gang kjenne og oppleve at jeg er endret, og at mine nye vaner og hva jeg liker begynner å sette seg. 

Jeg har hatt en kjempestor endring i min livsstil, og av og til glemmer jeg litt at jeg er forandret. 

Dette var en super påminnelse. 

Og vet du hva, jeg tok sjansen på å leve sunt på fjellet og, midt i ferien, jeg tok sjansen på at det kom til å bli like koselig og fin stemning i hytten selv om jeg valgte å spise sunn mat og sunn snacks. Og tro meg, det var verdt det.

For nå kan jeg glede meg dobbelt. Jeg kan glede meg over gode turopplevelser, gode dager med barna mine og  familien min, ingen dårlig samvittighet for mat og drikke jeg ikke ha godt av. 

 Det er sånn jeg vil leve mitt liv, og det er jeg som tar valgene, mitt ansvar og jeg bestemmer.