De lange gode løpeturene

Hei igjen.

Etter å ha skrevet litt om tilbakefall og sånn tidligere, tok jeg meg en lang løpetur. Jeg holder jo på å trene meg opp til å klare å løpe et halvmaraton i slutten av april, og tiden flyr og det nærmer seg mer og mer den dagen nå synes jeg. Men altså, jeg trener på å løpe lenge, og det er noe helt spesielt for meg. Disse lange løpeturene gjør noe med meg. For etter at de første grusomme kilometerne er tilbakelagt ja eg sier grusomme, for jeg synes det er tungt å få kroppen i løpemodus, får stabilisert pulsen slik at det er behagelig å løpe. 

Men når det først er skjedd, ja, da føler jeg at jeg kan løpe i evigheter, i timevis i hvert fall. I dag gikk det opp for meg at jeg har klart noe jeg ikke trodde eller var spesielt innstilt på å klare denne vinteren. Jeg hadde det ikke som mål engang, mer som en hårete og veldig kald utfordring. Nemlig å legge ut på jogge/løpeturer når det er kuldegrader. Jeg er ikke glad i kulden, jeg synes det gjør vondt, og har alltid vært så strålende fornøyd med våre milde regnfulle vintre her på vestlandet. Jeg er på grensen til å være skikkelig kuldesur, og det føles daglig som om kroppen min er frøse til is sånn innvendig. Likevel har jeg presset meg selv til å tre på meg løpeklær og sko, og følge min treningsplan til punkt og prikke. Og nå er jeg skikkelig stolt av meg selv. 

For til tross for nedkjølt svett kropp med istapper i håret som stikker ut gjennom lue eller pannebånd, er jeg blitt enda mer løpeglad og ivrig denne vinteren. Har aldri opplevd dette før. Og jeg tror jeg våger å påstå at jeg er blitt i mye bedre form enn før. Dagen rute var å løpe opp til kirken vår her på Meland (Frekhaug). Og opp dit går det en svingete vei, Dalesvingene for de som er kjent... Disse svingene er sånne gode svinger som er både elsket og litt hatet av oss som driver å trener litt intervall og kondisjon. Og de gangene jeg har løpt opp her, må jeg som regel stoppe eller går deler var veien for å ikke sprenge meg helt. Men når det er så kaldt er det ikke så lurt å roe for mye ned, for da kommer frosten og ødelegger alt, jeg blir så kald at det umulig er bra for helsen. Så da er det bare å løpe da, for å holde varmen. Dermed klarte jeg disse svingene uten å måtte stoppe, og det er så gøy med sånne små seire i blant, jeg blir så stolt av meg selv da. All denne vinterløpingen har gjort meg mye mer utholdende, slik jeg ønsket meg i forhold til mitt store mål og min store løpedrøm. 

Og nå er det jo vår på vei sant? 

Vet du, det gøye med all denne løpingen min er at når jeg er ferdig med en lang løpetur, dvs mer enn 10 km og mer enn en times løping, er jeg ikke spesielt sliten særlig lenge, jeg kunne egentlig løpt mer, og det er en fantastisk følelse, og jeg hadde aldri våget å drømme om at en som meg skulle få oppleve det. 

SÅNN, NOK SJØLSKRYT FOR I DAG!