Nybegynner på intervalløping -når magen vrenger seg

Hei og sånn.

Ja no må eg fortelle litt igjen. No har eg rotet meg inn i for meg noe litt nytt. Intervall-løping. Bare det å skrive ordet, gjør meg litt kvalm og uvel... he he. I går hadde jeg en intervalløkt, og for første gang ville jeg presse meg til å løpe opp en lang og bratt bakke. BKK-bakken i Aktivitetsløypen i Knarvik!! Det er en bakke som virkelig tar pusten fra meg. Jeg liker å løpe, langt og lenge, og når jeg nå trener til halvmaraton, liker jeg å trene på å holde ut over lang tid, veldig lang tid, for jeg er ikke noe fartstroll når det gjelder løping, og vet at jeg på løpsdagen kommer til å måtte holde ut i noen timer, håper det ikke blir mer enn 3. Når jeg har mine lange løpeturer, holder jeg er rolig og gjevnt tempo. Men så var det denne intervallen da. Den utfordrer jo tempoet veldig. Jeg bruker Polar sin pulsklokke og den er innstilt på intervalløping. Så da gir den beskjed om hvor høy puls jeg skal ha i de ulike fasene i løpet. Stilige greier. Men du og du for et slit det er de minuttene pulsen skal være minimum 80% AV MAKS... ELLER NOE SÅNT. 

En litt kvalm selfi..

Vet ikke helt hva jeg snakker om her, men poenget er at jeg løp raskere enn jeg pleier og det ble veldig vanskelig å ikke brekke seg litt da det stod på som verst. 

Jeg klarte å holde mageinnholdet for meg selv, og ble full av undring over at jeg kanskje ikke er i så god form som jeg hadde håpet? Men etter å ha fullført denne litt syke økten, følte jeg meg i bedre form enn noen gang. Så der har du den igjen... og det er vel når magen virkelig vrenger seg at en har latt det gå litt for langt??

 Det kan plutselig skje at jeg er ute å løper intervall igjen. For dette kan jo få meg til å bli litt raskere i det lange løp, og det er jo bare gøy. Men jeg kommer nok ikke til å satse på en kjapp Halvmaraton for min del om en måned. Mitt mål er å gjennomføre, og det skal jeg klare.

Hilsen Marianne -som i skrivende stund ha lav hvilepuls og litt bly i beina.