Åsanekarusellen, mitt andre løp, og en psykisk prestasjon.

 SÅ har jeg gjennomført mitt andre løp i Åsane Løpskarusell. Og i kveld var det overraskende tungt å løpe. Eller egentlig ikke overraskende. men jeg følte meg i fin form før løpet, bare litt rar liksom. Jeg har jo trent godt i det siste, men jeg har oversett noe vesentlig. Jeg har nemlig hatt omgangssyken i 4-5 dager, og var akkurat kommet meg av den. Sånn nesten i hvert fall. Men tydeligvis er ikke kroppen skikkelig restituert ennå, dvs, fort tom for energi. Jeg kjente det etter første kilometer at det var nesten umulig å økte tempoet. Og det var det jeg bestemte meg for å gjennomføre, løpe alle de 5 kilometerne jeg hadde startet på, og ikke stoppe eller gå før jeg var i mål.
Jeg kunne høre min tunge pust gjennom lyden fra musikken i ørene, og jeg kjente at pulsen min var meget høy og en liten stemme i hodet sa at dette er galskap, du må stoppe. Men NEI, jeg kom på at det er nå jeg kan øve meg på å holde ut, holde ut sånn mentalt liksom. Øve på hva jeg skal si til meg selv, hvilke oppmuntrende og motiverende ord jeg trenger og hva jeg skal tenke på for å ikke være så opptatt av hvor sliten jeg er og hvor langt det er igjen. Jeg trener jo til halvmaraton i slutten av april, og jeg synes jeg må være i god fysisk form til den dagen.
Men like viktig er det nok å ha en slags strategiplan på hvordan jeg skal behandle meg selv underveis i det løpet. For jeg er alene som førstegangs-halvmaratonløper. Jeg har ikke noe team i ryggen som heier på meg den dagen.
Jeg skal og vil klare meg selv. Og det var dette jeg fikk øvd meg på i kveld. Og det stemmer at kroppen klarer mer enn det hodet forteller deg. Og et løp på 5 kilometer er ikke så uoverkommelig langt på en dårlig dag.  Men jeg må innrømme at jeg ble veldig lettet og glad dag jeg kunne skimte IKEA-bygget i det fjerne. For da kunne jeg fortelle meg selv at JEG KLARTE DET, JEG GJENNOMFØRTE!

Det er ikke så dumt å ta sånne "løpeturer" i livet der en må skryte og oppmuntre seg selv, ja der en må trene sin mentale styrke, og gjennomføre noe en kanskje har på følelsen at en ikke kan klare. Jeg tror sjansen på å klare noe som i starten føltes for tungt og vanskelig, og jeg kom i MÅL. For en inspirerende kveld for meg. Jeg er så fornøyd

Svett og blid hilsen fra Marianne