Om tøffe nye vaner og gamle stae uvaner

Hei

Eg bare sier det som det er.
 Påsken er en tøff tid for en tørrlagt snopoholiker. Det er snart 3 år siden jeg kuttet ut snop, og har ikke spist noe snop/chips mm. siden det. Men likevel kjenner jeg at PÅSKEN er en tid der jeg strever med å ikke ta tilbake de gamle dumme snopevanene mine. Det tar virkelig lang tid å endre vaner, i hvert fall de vaner en vil kvitte seg med.

Tenner et lys for mine nye vaner g min nye adferd.

Vaner som har satt seg langt inn i både sjel og ryggmarg. Det heter vel egentlig UVANER.  Samme det egentlig. Endring av uvaner er ikke så lett uansett. De kommer snikende tilbake når en minst venter det, når en er på det svakeste. Jeg har ennå ikke gitt etter, jeg har ikke noe tilbakefall der jeg sitter å overspiser smågodt, eller annet som jeg ikke har kontroll på. Men det er sterke følelser inne i bildet her, mat som kroppen egentlig ikke har behov for, gi likevel sterke følelser som overbeviser og kan overta all kontroll hvis en ikke er på vakt. Vanligvis klarer jeg meg veldig fint, og jeg unngår alle farer for tilbakefall, for en ny adferd er i ferd med å feste seg hos meg. Men altså, påsken tester meg veldig og er utfordrende pga PÅSKEEGGET og dets innhold. Og jeg har endret min innstilling og gjerne påskeadferd.
Den påskepynten jeg før pyntet huset med er ikke kommet fram (stor godtekrukke mm), jeg har kjøpt meg noen gule fine blomster, og tenker jeg kan kjøpe en til før butikkene også tar en velfortjent påskeferie. Jeg har bare sunn mat i skapene mine, og har store planer om å trene meg både varm og svett. Jeg vet at dette blir en god påske hvis jeg vil at det skal bli det. Jeg ønsker at det for meg skal ha vært en GOD PÅSKE neste uke også, og at jeg da ikke står å jamrer meg og angrer på at jeg har gitt etter for de gamle uvanene som ligger der å lusker på meg. Jeg vil at denne påske skal være god lenge etter at den er forbi.

GOD PÅSKE FRA MEG, både nå og etterpå.