Ta sjansen på de sunne valgene

Hei
Som "tidligere overspiser" og "snopoholiker" må jeg innrømme at jeg har dager og situasjoner jeg er litt i tvil. Litt usikker og På grensen til å gi litt etter. Til å på en måte invitere inn noen av mine forlagte vaner, ikke fordi jeg savner overvekten min, men fordi grensen mellom å kose seg litt og overspise/misbruke mat/snop er litt visket ut. Jeg er nødt til å være streng med meg selv, eller jeg er nødt til å TA SJANSEN PÅ DE SUNNE VALGENE. Jeg må ta sjansen på at mine godt innøvde nye vaner er mitt beste, og jeg må holde fast ved det jeg egentlig ønsker meg her i livet. Men denne usikkerheten, den har jeg tenkt en del på. Hva er det egentlig. Er den en drakamp mellom det onde og det gode (som i eventyrene) eller en balansegang mellom lys og mørke.
 Dette ser litt voldsomt ut når jeg leser det her, men, mat er følelser, og mat er overalt. Eller ikke absolutt overalt da. Når jeg er på lange løpeturer i skog, fjell eller langs veien, finnes det ikke mat eller usunne fristelser. Og når jeg kommer hjem fra løpetur eller annen trening, har jeg liksom trent meg til denne go-følelsen som vi ofte også opplever ved inntak av sukker. Hjernen min og sikkert alle andre sin og styrer oss jo, og impulsene varierer etter hvordan vi har det med oss selv.

Jeg er ingen prinsesse i noe eventyr, og ingen drømmeprins kommer å redder meg. Kampen mellom det onde/gode, lyset/mørke foregår i meg selv. Mitt eventyrlige seier er at jeg har klart å kvitte meg med en stor og temmelig farlig overvekt.
Men jeg vet at jeg ikke er vaksinert eller blitt immun mot å legge på meg, og jeg mener at jeg da bare må forsette, på en måte bare melde evig overgang til et Sundt litt sånn "hvitt liv". Dette er nok fordi jeg ikke har opparbeidet meg mot evnen til måtehold og "bare litt" når det gjelder enkelte matvarer (med mye sukker/fett).

Så da bare sier jeg det igjen;
JEG TAR SJANSEN PÅ DE SUNNE VALGENE MINE.
Hvilke sjanser er du villig til å ta?