Hvor langt kan du gå i dine egne sko?

Jeg liker å være på fjellet. Det har jeg alltid gjort. Og det er så bra for kroppen å gå i terreng. MEN, etter 2014, da eg ble utsatt for en ulykke for førte til at ankelen min ble ødelagt og måtte fikses med skruer, er ikke evnen til å gå i fjellet like god lengre. Foten er ikke ikke funksjonell i det ulendte terrenget. 

Veldig rart dette, for jeg kan liksom løpe milevis på asfalt, men i terrenget blir denne omtale foten vondt og kranglete. Ja, ja, sånn er det bare. 

MEN!!!

Det gjelder jo å ikke gi seg, ikke gi opp,  ikke la seg stoppe av hindringer som ikke er nødvendig å la seg stoppe av. Jeg har jo tross alt to fungerende bein, å litt følelse av ubehag skal ikke få overskygge opplevelsen en fjelltur til en topp kan gi. 

Jeg springer ikke over alle fjell og sånn, men jeg kjenner på at jeg har godt av å være litt oppe i høyden i blant. 

Ta meg en opptur som en kjenner på kroppen liksom. 

Alt er jo bra når en står på en fjelltopp og tar en svett selfi. 

Det kan koste kropp og sjel mye å klare å bestige en topp, uansett hvor høyt eller lavt en rager over havet. 

For noen år tilbake, og mange kilo pluss, var det utenkelig og helt fjernt for meg å finne mening eller glede i å gå en fjelltur. 

Men dette er ikke et innlegg for å påpeke hvor god form eller hvor mye lettere jeg er blitt.

 Da jeg for første gang mestret å komme meg opp på en fjelltopp, hadde jeg følelsen av at så langt hadde aldri noen gått før, i hvert fall ikke i mine sko... 

Og dette er det jeg ofte ser  blant mine fantastiske kursdeltagere på Grete Roede kursene mine. 

De starter der de er, der det kanskje er utenkelig at de skal ha glede av å bestige et fjell eller løpe seg en tur, men så skjer det noe underveis i prosessen, noe nesten magisk. Ikke fordi fjelltoppene blir kortere eller sånn magi, nei, magien ligger i de daglige sunne valgene, den gradvise utprøving av egen evne til å bruke kroppen 

(enn til noe annet enn bosskorg og fritt forfall -ref kursdeltager på ett av mine kurs). HVERDAGSMAGI altså

Når en endrer på hva en sier JA-TAKK og NEI-TAKK til, 

og når en ser meningen med å velge å si ja til god helse i stedet ikke fordi en må, men fordi en selv kjenner den gode effekten på kroppen, den gode energien, overskuddet, og overraskelsen over hva en faktisk kan klare, da har en gitt seg selv en unik sjanse til et lettere liv

www.greteroede.no

Klem fra Marianne