Sprekere, og kanskje snart litt smartere?

Hei igjen.
Her kommer en stor innrømmelse fra meg. Jeg er på en måte blitt litt redd. Eller litt i tvil...
 Jeg tørr ikke hvile.  Nå etter halvmaraton. Jeg vet jo at restitusjon er viktig.
Det er like viktig som å trene. og kroppen gir tydelige signaler om behovet for noen litt roligere dager nå
Men i mitt til tider litt "dumme hode" tenker jeg at restitusjon er bare for de gode løperne, de som løper fort og som er godt trent.
Det er liksom de flinke som skal hvile, jeg trenger ikke det.

Først forstod jeg ikke helt hvor denne tankegangen kom fra.
Men så gikk det opp for meg.
Det er jo liksom slik jeg er, eller alltid har vært. Vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det, men føler jeg må forklare det, vet jeg  må sette ord på det for å se det skikkelig.
Dette tror jeg er ringvirkningene eller "seinskadene" etter mitt liv som sterkt overvektig, og all den depressive tankegangen jeg svømte i, og nesten druknet i.
At jeg i bunn og grunn ikke er like god som alle andre. Ikke egentlig. Men jeg vet jo at dette er helt feil. Jeg har skrevet mye om det, og jeg er kommet meg videre. Men likevel er dette på mange måter mitt grunnlag i psyken, for det startet så tidlig i livet.
 Det er ikke noe jeg tenker jeg alltid kommer til å slite med, men noe jeg alltid må være bevisst og klar over at jeg har vendt meg vekk fra. Men samtidig ikke kan komme unna?

Mat er viktig, og jeg velger sunt

Og det kan bli nyttig, en fordel å minne seg selv på at en er god, verdifull og flink. Jeg er ikke glad i selvskryt, men de gangene jeg klarer å oppnå noe jeg har ønsket, blir jeg så stolt, glad og klarer jeg ikke stanse min jubel, klarer ikke holde det for meg selv. Jeg må dele det, jeg må vise det og kanskje bevise det? La det komme fram for å se det selv?
For jeg ser det ikke ofte i mitt eget selskap. Lørdag løp jeg som kjent halvmaraton for første gang og jeg vet at dette er en kjempehard belastning for kroppen.
Det var ikke vanskelig å gjennomføre løpet, jeg tok meg god tid og sprengte ikke kroppen. MEN jeg har ikke tenkt godt nok igjennom dette med å hvile, hvor viktig det er for meg og.
Ingen restitusjons-plan, eller restitusjons-intelligens? Jeg har bare i disse morgentimene lært det på den litt harde måten. Så jada, nå skal jeg hvile, restituere. Treninger jo ikke det eneste jeg holder på med her i livet. Jeg har både familie, hus og jobb jeg skal drifte da, så jeg må jo ha litt energi til dette også. Hvis jeg vil på noen måte gjøre det bedre med løping og annet, må jeg la kroppen hente seg inn igjen.

Løpetur når kroppen egentlig trenger hvile.
Ikke smart

Så løpeturen i går kveld var altså en dum ide, men jeg hadde vett til å gjøre den kortere enn jeg egentlig hadde lyst til.
Nå vil jeg og forstår jeg at jeg må lytte til de som har gått/løpt veien før, lytte til ekspertene og slutte å tro at det som gjelder for de, ikke gjelder for meg. Jeg vil ikke sammenlikne meg med andre, men jeg sammen Jeg er litt dum, eller kanskje litt for ivrig. Jeg vil heller ha balanse i livet enn å ramle utfor igjen. Så da må jeg begynne å høre med begge ørene. Og ikke bare la gode råd gå inn det ene øret og ut det andre.
 Jeg velger med omhu hvem jeg vil lytte til, jeg leser mye Ingrid Kristiansen sin blogg. Hun er en dame jeg virkelig beundrer. Ellers spør jeg de i min nærhet som jeg vet kan og har mer forstand enn meg.
 Det er lurt å spørre om råd og tips når en selv ikke klarer å lytte til egen fornuft og det en egentlig vet. Mine trenings-mål videre er foreløpig litt diffuse, men jeg ønsker å bli bedre.
Bedre enn meg selv slik jeg er nå.

Jeg ønsker å løpe fortere, og løfte tyngre, kort sagt.  Og da er det viktig å bli god på å hvile. Det er hele poenget mitt. Men det var litt vanskelig å innse det. Nå har jeg innsett det, og i forhåpentligvis god tid før det var gått for langt.

Så da tar jeg en dag på sofen, eller i god-stolen... i hvert fall noen timer, og lar kroppen bygge seg opp igjen.
KLEMMMMMM fra MEG