Om mat og trening

Jada, her er jeg igjen, med mer om meg og mitt....
Hvis jeg ikke har skrevet det før, så gjør jeg det nå. og hvis jeg har skrevet det før, skriver jeg det en gang til.

Altså, så er det sånn at jeg liker å løpe... he he, det er sagt før. Og jeg liker å løpe lenge, sånn at det kan bli noen kilometer og kanskje timer på gode dager. Men det har vært noe som har plaget meg litt. Jeg blir så sliten, ikke sånn stoppe-å-løpe-sliten liksom, men søvnig følelse, TOM liksom. Og atter en gang møter jeg meg selv litt i døren liksom. For jeg skjønner liksom ikke helt hva som skjer før det har skjedd.
Jeg har i årevis levd på NED-I -VEKT meny.
Ikke diett, men lavkalorimeny for å gå ned i vekt.
Og Denne vanen har satt seg. Det blir altfor lite energi på de lange løpeturene, og det oppleves vanskelig å spise mer enn jeg gjøre.
Helt rart å innrømme dette, for jeg er jo en overspiser, i hvert fall en tidligere overspiser (uten noe spesielt traume eller annet å legge skylden for overspisingen på, jeg bare er sånn).
Men altså, når jeg er tom for energi før løpeturen er ferdig, er det på tide å alltid sørge for å ha med meg energi underveis, slik at jeg klarer å gjennomføre slik jeg vil.
Det skal ikke være store matbokser eller bagger med mat, og nå er det spennede å prøve ut hvile type ernæring som passer for meg under de lange øktene.
Jeg hadde med meg GEL på halvmaraton, heldigvis, og der var det jo også drikkestasjoner langs løypen. Jeg forsøkte å spise en liten banan, men det var umulig, for det er vanskelig å spise når pulsen er så høy. Gel kan få tarmene til å slå krøll på seg, og det er lite behagelig med tivolimage når en løper. Go-følelsen lar vente på seg da ja. Men uansett så er det en tilvenning som skal til for dette er viktig. Jeg har kjent at påfyll av energi underveis i tunge treningsøkter kan få meg til å løpe litt lengre, raskere, eller løfte litt tyngre. Jeg har nok mye å lære og erfare her, for dette er nytt for meg. Heldigvis har jeg noen jeg kjenner som jeg kan mase på og spørre til de får hull i hodet. F.eks de som er med på sykkelritt, de vet mye om å spise underveis, og løpere som er erfarne i forhold til å løpe langt og lenge har mye god erfaring å by på. Så jeg trenger nok ikke gruble så lenge. Noe er jo gøy å finne ut av selv også. Men når en er usikker, er det godt å ha noen som kan bekrefte. Tusen takk til dere som gidder å svare når hodet mitt ikke gir svar selv, og Google blir for mye info på en gang.

Og jeg tenker i mitt litt sånn reflekterte sinn at denne opplevelsen og erfaringen forteller meg noe om hvorviktig det er med godt påfyll i livet for å klare å holde ut, yte litt mer, eller gjennomføre det en har lyst til eller kjenner på at en må gjøre. Og at det av og til ikke er så ille eller nederlag å spørre om råd eller hjelp når en ikke får øye på løsningen selv.

Hilsen Marianne