En flau en....

Hey
Litt over 8 uker siden «operasjon full bukplastikk» som jeg har fortalt om før. 

Det jeg kanskje ikke har vært like åpen om, er noe som har vært så flaut og så vanskelig. 

Og dette har vært en godt skjult problem , eller jeg håper i hvert fall at jeg har klart å skjule det...

Nå kommer det....

Snart ... må bare si noe mer først...

I alle år som stor og diger hadde jeg ikke noe lyst å jogge...vel , jeg hadde lyst, men det var for tungt ... og jeg besluttet dermed at jogging var helt idiotisk. Etter mange svangerskap var jeg lenge plaget med bekkenet i tillegg til overvekten ... men da jeg etterhvert gikk mye ned i vekt våknet løpedrømmen igjen.., og etter ulykken med ankelen min, alle operasjonene og opptreningen ble jogging og løping livsviktig for meg, og en trass!! For nå skulle jeg løpe uansett til tross for at kirurgene som fikset og skrudde sammen ankelen sa at jeg ikke kom til å klare det. 
Så bare begynte jeg å jogge da, og det klarte jeg veldig bra. Litt skader underveis pga litt mange ivrige kilometer, men alt i alt HURRA... bortsett fra dette flaue da... det som måtte skjules , og som tross alt la en liten demper på innsatsen min...
Er du klar for hemmeligheten?
Eller har du skjønt det alt?
Nesten på hver eneste løpetur tisset jeg i buksen... ikke sånn på slutten av løpeturen etter mange kilometer i bevegelse .. neida, omtrent med en gang. 

Til tross for å ha vært på do rett før  start , lagt løpeturen til tidlig morgen før inntak av kaffe og annen drikke, kunne det lett skje... ikke bare små dråper, men flere liter... og tro meg, dette er ikke noe gøy. OG JA JEG HAR ALLTID GJORT DE NØDVENDIGE KNIPEØVELSER.... det er gode greier det... men altså...
Ødelagte klær, sko og selvfølelse er følgen av sånne opplevelser. For å ikke glemme å nevne sårhet en viss plass pga fuktighet og ubehagelig lukt.. jeg løp alltid alene og helst når jeg kunne satse på å ikke treffe på noen .. og en smule dehydrert og tom klarte jeg å gjennomføre halvmaraton mm...jeg  elsker jo sånne arrangerement og medaljer.
Nå har jeg ikke løpt på flere mnd pga hviletiden etter operasjon . Jeg har fjernet over to kg hud som hang over magen og blæren og jeg hadde et lite håp om at jeg kanskje kunne være kvitt dette pinlige problemet ...
I dag tok jeg mot til meg etter en lang og interessant diskusjon med meg selv... jeg kom fram til at litt jogging på tredemøllen kunne være en grei start. Og på treningssenteret var det ingen kjente som fulgte med på meg og min kropp uansett... (digger sånne selvsentrerte treningsfolk☺️). 
Jeg begynte forsiktig å jogge, jeg skal jo uansett være forsiktig når jeg trener nå . Så den er grei.... 
og etter to kilometer på mølllen slapp jeg gleden løs!!! Ingen slidring nedover beina, ingen dam i skoene, og ikke behov for å snike meg ut på do og hjem!!! Tross alt var set seint på ettermiddag og mange koppe kaffe og vannglass inntatt!!!

Sånn, no e katten ute av sekken og alle vet at eg har vært mildt sagt litt tissetrengt på løpetur... håper alle mine kamper og nederlag nå etterhvert er blitt min styrke og seier.. Og jeg er keike så flau lengre, og trenger kanskje å lære av dette... ikke alltid skamme meg over ting ved meg selv som er litt flaut liksom... det er jo bortkastet negativ energi... 
men...
Eg bare sier det, det er lett for å finne unnskyldninger for å ikke våge å drive med  det en egentlig vil.. men det er helt herlig å gjennomføre motargumentet som legger unnskyldingen langt bak i historien.
Takk for oppmerksomheten
Klem fra Marianne 

PS! Jeg vet jo godt at det blir roligere og færre løpeturer fremover ennå, for det er snart tid for ny operasjon av "heng-som sleng" og ennå tid for å trene rolig og forsiktig. Det er gode greier dette