Når en innser at målet er nådd....

jubel over trenigstøy i str M

 HALLOEN
Så er det på an igjen, et nokså rotete innlegg med en ryddig avslutning. LES hvis du våger... hi hi... God valentingsdag til alle, eller god torsdag i hvert fall ;)

Da starter det......
Endring som varer, endring av vaner som varer. Sunne vaner, eller sunnere vaner.... ordene og setningene løper litt løpsk i hodet mitt. Jeg har virkelig endret vaner, eller, egentlig må jeg ha gjort mer enn det kanskje? Hvis det er endring av vaner på alle plan som skal til for å innse at en har et helt nytt liv, i det samme livet liksom.... Herlighet, i kveld har jeg litt problemer med å ordlegge meg, men det kommer seg vel etterhvert. Jeg har hatt skrivesperre en stund, og det er nok fordi hodet mitt er stappfullt av gode ord og tanker.... Det danner seg liksom en PROPP da, og ingenting kommer ut slik det skal.
Jeg har åpnet opp BLOGGEN mange ganger, begynt å skrive, bare for å ett sekund senere sitte å stirre tomt ut i luften....
Da er det bare å gi seg, og ruge på budskapet litt til. Jeg pleier å tenke at jeg går med et BLOGGINNLEGG i magen, som venter på å bli født... og blir det født for tidlig, blir det kanskje ikke helt bra.... jaja, så var det å holde fokus da, det er viktig.... hvor var jeg...?

Jo, denne endringsprosessen ja, som omtrent aldri tar slutt. Og det tenker jeg er veldig bra. Jeg har jobbet hardt og lenge for å endelig skulle innse at jeg er "ferdig slanket". Jeg er kommet til mål, med så mye.
Viktigst av alt er det å innse at det som var målet/drømmen da jeg startet min vektredusjonsprosess, ikke er det jeg ønsker meg nå. For da jeg startet, likte jeg ikke meg selv i det hele tatt, og jeg hadde store vansker med å gjennomføre det som skulle til for å endre meg. Jeg tror jeg kan skrive i årevis om hvordan jeg hadde det med meg selv i alle de årene jeg var sykelig overvektig. Jeg var aldri fysisk syk av det, der var jeg heldig.
Men jeg vil påstå at jeg på en del områder var litt Psykisk dårlig form....
Det psykososiale området i livet mitt var sterkt preget av at jeg var og følte meg så diger, jeg passet liksom ikke inn noen steder, jeg var alltid den største og "styggeste" i mine øyne. Jeg klarer ikke skrive mer om det følelseslivet jeg hadde da, det vil liksom være å pirke med kniv i gamle arr og sår, og det er aldri noen god ide.
Jeg har de siste mnd tatt et oppgjør med "fryste følelser" innsett hvor høyt psykisk  stressnivå jeg har levd under litt for lenge.

Jeg er i ferd med å gjennomføre de endringer som skal til for at jeg skal føle meg og se meg som det gode menneske jeg er.


JANTELOVEN som sitter i ryggmargen er på vei ut, og det er skikkelig godt.

over 150 kg og litt i tvil om jeg var god nok

overspising ja, vannmelon var aldri det verste

Jeg har vært sterkt overvektig i over 30 år av mitt liv, og i noen få av de årene, sykelig overvektig. Jeg kan nok ha vært borti en overspisingslidelse, men det var ingenting som het det på den tiden, så det kan jeg egentlig la ligge nå. Og det er fordi jeg føler jeg har fått kontroll på overspisingen. Eller, jeg kjenner igjen tegnene, jeg får på en måte et varsel når "trangen" til å overspise nærmer seg. Og da kan jeg starte min forholdsvis nye indre dialog der jeg har kraftige motargumenter på alle mine unnskyldninger og bortforklaringer som jeg tidligere hadde god nytte av slik at jeg kunne planlegge og gjennomføre en skjult overspisingsfest som veldig få hadde noe som helt kjennskap eller forståelse for.

Å som jeg skammet meg da jeg var ferdig spist, bare for å begynne på an igjen med mer mat eller snop.
Men jeg skulle jo ikke tenke mer på dette nå, det er et ferdig og lukket kapittel. Jeg trenger vel egentlig bare å av og til huske på hva jeg har endret meg fra for å glede meg over dit jeg er kommet nå.


Så, med hånden på hjertet, er at det er en STOR ÆRE OG GLEDE for meg å nå kunne ta sats i min nye jobb som Livsstilsmotivator for Roede (tidligere GRETE ROEDE) .


 Det å kunne få lov å være den som kan få støtte og hjelpe andre som står i samme eller liknende utfordringer med egen livsstil og helseadferd  slik jeg har gjort .
Jeg vet hva som skal til for å våge å endre seg, jeg vet at det ikke er så lett som alle vil ha det til. MEN jeg vet så utrolig godt at det ER MULIG.

Tusen takk til alle dere som gir meg tilliten og æren av å få lov å følge dere i deres vektprosess, det dreier seg jo slett ikke bare om vekt. Det er MER, det å kunne ta sunnere valg med glede, det er livskvalitet det.

Stor klem fra Marianne