På reisen.....

Hei
I går var jeg på reisefot hele dagen. 
Jeg har litt familie på Østlandet (Lillestømområdet) og i går kom dagen for å ta et siste farvel med et kjært familiemedlem der borte. Det er alltid trist og vedmodig å være tilstede ved slike anledninger, men når en får høre det flotte ettermæle etter vedkommende i kisten som har levd et langt og innhodsrikt liv, blir en fylt med så mye gode følelser og minner at en kan tillate seg å føle glede, lykke og stolthet over å ha kjent personen. Det gjør i hvert fall jeg

Dette er ikke et blogg-innlegg om sorg eller savn. 
Som vanlig dreier det seg om tanker og erfaringer jeg gjør meg i alt jeg foretar meg i livet mitt. Jeg våger egentlig ikke tenke på hva som engang blir sagt om med ved min kiste på mitt siste hvilested, men jeg skal gjøre så godt jeg kan for at det ikke skal bli for  vanskelig å si noe positivt. Jeg altså, jeg tenker ikke så mye på døden, jeg tenker mer på livet. Likevel altså, fikk jeg tanker om hva jeg som muligens kunne blitt sagt om meg etter at jeg ikke kan høre det lengre...

• Ville det blitt nevnt at jeg spiste litt Hvit Dame (bløtekake) ved minnesamværet, uten dårlig samvittighet? Det å unne seg et LITE kakestykke en gang i blant ser jeg på som å ta et sunnere valg i forhold til å ta store stykker kake ofte. Vel, jeg tvile på at noen ville lagt ned mye arbeid i å tale til andre om min lille nytelse av dette fantastiske bakeverket.... 
• Hadde noen taletrengte brydd seg ved å nevne at jeg opplevde etterhvert et voldsomt ubehag med såpass mye stillesitting og inaktivitet som slike dager kan medføre? en reiser flere mil, venter på flyavganger i timevis men er egentlig dønn i ro kroppslig sett? Hadde noen brydd seg ved å nevne at jeg så etter enhver mulighet til bevegelse og ekstra bruk av energi i løpet av denne dagen? 
• Jeg ville nok selv ha nevnt at jeg hadde vesken full av medbrakt frukt og grønnsaker, små sunne mellommåltid. Fordi flyplasser har så mye usunt digg å by på, og det koster mye penger og kalorier å kjøre mat der. Og jeg hadde jo unnet meg et deilig kakaestykke, så jeg var jo ferdig kosespist liksom.... Dette sunne innholdet i vesken min kom godt med siden vi hadde flyavgang skikkelig seint på kvelden og mange timer å slå ihjel på Gardemoen . Det kreves jo litt planlegging på forhånd å ha et sånt innhold i vesken når en er på tur. 

Vel altså, nå er det jo ikke jeg som skal holde minnetale til meg selv etter jeg ikke lengre er her på jorden. Men, jeg er kanskje den viktigste TALER til meg selv mens jeg ennå er i levende live. For min indre dialog og min indre samtale styrer min kognitive utvikling, mestring og syn på meg selv i det jeg gjør og det jeg er. Jeg vil rose meg selv mest mulig og gi gode ord når jeg holder tale til meg selv, går igjennom mine minner og tar et overblikk over livet mitt så langt. Og jeg ønsker å sitte igjen med en god-følelse etter en sånn indre tale, der jeg vet at jeg har tatt mine valg her i livet med glede og stolthet, helt ned på detaljnivå. 

Som kursleder og Livstilsmotivator hører jeg ofte om utfordringene en opplever i forhold til reisedøgn og KAKE. Og jeg er enig, det kan så absolutt være utfordrende når en ikke er beredet, har planlagt og tatt noen valg. Spesielt utfordrende er dette når en har bestemt seg for å ta grep og leve sunnere, gjerne gå ned noen kilo, eller i det hele tatt bare føle seg mer vel. Når en virkelig vil ta egen helse på alvor, ser en veden litt annerledes. Og ofte kan en oppleve at samfunnet rundt ikke spiller på lag, det er jo FRISTELSER overalt. og en er sikker på at ALLE legger merke til at en selv ikke forsyner seg eller gjør som en pleier. Og det er faktisk litt skummelt, eller ubehagelig . OG vi vil jo ha det behagelig, eller behage andre, ikke sant? Det å oppleve ubehag er jo ikke noe særlig? 

Men, livet har i hvert fall lært meg at en må igjennom litt ubehag når en vil gjøre endringer, og ofte er det jo opplevelsen av ubehag som får oss i gang. Ubehag er ikke spesielt farlig, jeg har i hvert fall aldri fått beskjed om å VOKTE MEG FOR UBEHAGET i min oppdragelse. Akkurat det er noe jeg har funnet fram til selv. Men nå er ubehaget en kjærkommen følelse for meg, for da kan jeg se nærmere på hvorfor jeg føler det slik, og enda mer bruke anledningen til å holde en indre god tale til meg selv. 
Da jeg var yngre og klaget min sult og nød til min kjære mor, sa hun ofte at jeg kunne ta et glass melk. spesielt hvis jeg var sulten. Det er ikke det verste rådet å ta med seg videre, jeg liker jo melk og vet det er bra for meg. 

Må avslutte her nå, har sittet i ro litt for lenge, og føler for litt bevegelse, og kanskje litt melk,, he he
Husk å holde gode taler til deg selv, det er så flott
HA en sunne og sprek lørdag folkens

Hilsen Marianne