Jeg har grublet en stund på hvordan jeg vil skrive dette som nå kommer.
Jeg er redd for å såre noen, støte noen eller henge noen ut. Men samtidig er jeg blitt litt såret og kanskje litt støtt selv på en måte, og jeg trenger å få ut dette jeg funderer sånn på.
Jeg er en naiv og godtroende sjel.
Og det sies at det er en god egenskap, men det gjør skikkelig vondt i hjertet når en møter sånne som viser seg å være temmelig falske og sleipe, og bare lurer deg til å tro at de liker deg og er den de fremstår å være. Dette har jeg opplevd en del ganger både i arbeidslivet og privat, og det svir slik at en får lyst å grave seg ned å forsvinne. Men heldigvis så finnes det EKTE gode menneske også, og livet har lært meg å se forskjell, se lengre og bruke min energi på de som er ekte og fine slik de faktisk er. Og da er jeg ikke ute etter "perfekt" utseende eller sånne ytre ting. Det at menneske bare kan vise hvem de er , hva de står for, og så godt de kan alltid ha reint mel i posen og ingen ugler i mosen kan være tøft til tider, men da har en i hvert fall ikke noe en må drive å skjule på hele tiden....
Jeg sier ofte til mine barn at jeg tåler sannhet mye bedre enn jeg tåler løgn. For løgn og lureri får meg til å føle meg så dum og teit. og sint, og såret og så videre..... Og livet har lært meg at det aldri er en god ide å fremstå eller prøve å være noe en ikke er. Å fremstå som falsk og uekte, er i hvert fall veldig ufint og kan få store konsekvenser. Jeg er usikker på om akkurat jeg har fremstått som falsk da, det har i hvert fall aldri vært meningen.... men jeg er som sagt altfor godtroende og tillittsfull for mitt eget beste til tider, og det har slått meg ut mange ganger.... Jeg tror dette skjer meg fordi jeg er som jeg er eller var, livredd som at noen skal mislike meg, si noe stygt om meg, og dermed maler jeg som en katt til alle for å behage? NEI, det var en litt ekkelt analyse av meg selv, men jeg vet at jeg har vært sånn før, og dessverre kan alt linkes til at jeg var så flau og skamfull over kroppen min og dermed i forsvar dersom noen skulle finne på å kommentere negativ på det, rispe litt i såret liksom.....
Summen av alt dette er i hvert fall at jeg må være veldig forsiktig med hvem jeg stoler på. Og kjenne på magefølelsen når det gjelder hvem som får min tillit og naive "kjærlighet". Jeg er nok ikke den eneste som har lært en slik lekse. Og det er fint å kunne lære av egne erfaringer, i hvert fall tenker jeg det. Det er godt å kunne "legge saker og episoder" dødt, og går videre men mer kunnskap og klokskap i ryggsekken. Og jo tyngre den sekken blir jo sterkere ryggrad får en .Knall i padden, dette var ganske godt reflektert av meg.... Blir en klokere no, så sprekker hodet... he he.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar