Nå er det 6 dager til "det store løpet" mitt, Bergen City Maraton, og jeg gleder meg til å ha gjennomført dette halvmaratonløpet jeg har laget så mye oppstyr rundt.. he he. Avisen og greier, det er stas det :). Det å få lov til å fortelle sin egen historie og få den skrevet på trykk er noe helt spesielt, for da fikk jeg se hvordan journalisten som lyttet oppfattet det jeg har kjempet meg vekk i fra. Og det rørte dypt i meg i hvert fall. For jeg kunne jo liksom kjenne meg igjen i det han skrev... he he...
Ja så var det dette løpet eg har trent til nå. Denne 6 ukers planen Frode laget til meg, som i utgangspunktet ikke så noe særlig tøff ut. Men jeg må innrømme at det har vært tøft, og hardt og tungt til tider. Den late delen av hjernen min har ofte fortvilet prøvd å få meg til å droppe alt sammen, men i det joggeskoene og joggebuksen er på er det ingenting som stopper meg. Og det rare med all denne løpingen er at etter sånn ca to timers løp, med høy puls, har jeg egentlig ikke så lyst å stoppe, jeg vil bare fortsette og fortsette, selv om det suser i hodet og verker i beina. Dette har jo ført til en del overtreninger og en del verk her og der, og jeg lærer mer og mer om meg selv for hver gang jeg overdriver og blir litt dårlig. Jeg skjønner mer og mer at denne type trening og livsstil krever min respekt, jeg kan ikke la det suse å gå, jeg må ta godt vare på meg selv. Mitt behov for å overspise, har gått over i behovet for å overtrene? vet ikke om sånt er mulig, men jeg kjenner meg selv best og vet hva jeg driver med, hvert fall sånn av og til.... Men egentlig gidder jeg ikke dvele ved fortiden min og alt det der som var så trist og mørkt og vondt, det viktigste er å lære av det.... og det synes jeg at jeg har gjort.... sååååå om jeg løper noen kilometer for mye eller løfter noen kilo for tungt, vil jeg ikke påstå at jeg er "på kjøret " igjen.... bare veldig treningsglad!!! 
Følelsen i dag, denne 1 påskedag, er nok litt lik den "Vår herre" hadde.... jeg føler meg litt dau, men samtidig veldig klar.... Klar for å starte min løpesesong for alvor.... for BCM er ikke det eneste løpet jeg er påmeldt dette året... Jeg vil være med på alt jeg liker. Nå kommer nok ikke journalistene til å kaste seg over meg videre i denne elleville løpegleden min, og kun spesielt interesserte kommer nok til å høre om mitt løpesnakk og interesse for puls-soner og antall kilometer og timer i joggeskoene... Sååååååå med litt ømme føtter, småkvalm og helt sikkert noe overtrent, er jeg så klar som det går an for min del til dette løpet.
Jeg registrerer at det kun er 4 mnd siden jeg var helt nede for telling, og dermed er jeg stolt av at jeg har reist meg såpass fort og funnet gnisten, troen og formen både psykisk for fysisk til å gjøre dette.Jeg vet løpet blir tøft, men hallo, jeg er tøffere....
Tøff og svett klem fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar