Mønster

Hei.

I dag har jeg lyst å sette ord på noe jeg synes er vanskelig, sårt og vondt. 

Jeg kjenner på en veldig uro og lett skjelving i bryst og amer, fordi jeg nå skal skrive om noe som kanskje er noe av det såreste og vondeste jeg innerst inne strever med. Jeg tror ikke jeg ennå er i stand til å sette forståelige ord på hva dette vonde, men jeg er begynt å få en innsikt og forståelse av hva dette er for noe. Og det er utrolig vondt når jeg er borti det mentalt. Det hele dreier seg om overspising, eller overspisingslidelse, som er en form for spiseforstyrrelse. Jeg ble farlig overvektig pga problemer med å kontrollere spisingen min. 

Dette kan høres vanlig ut, harmløst og noe alle til enhver til opplever. Så jeg er klar over at jeg ikke utmerket meg som så veldig spesiell den gangen. Og det er mye fordi jeg ikke overspiste når noen så det. Det var mer når jeg var alene at jeg kunne kaste meg over alt av mat og stappe det i munnen, og svelge det før jeg hadde tygget ferdig. Det verste var når jeg tok for meg alt av snop og snakcs. 

I starten av disse ete-gildene opplevde jeg en intens nytelse, meget kortvarig, og så kom skammen og skyldfølelsen når smertene i magen begynte å komme, og kvalmen ble intens. Så frykten for å legge på meg, som gle over i likegyldighet. Følelsen likegyldighet er min største fiende i meg selv. Det å føle avsky over det jeg holdt på med, men likevel bare fortsette å spise, da tok likegyldigheten over, og stemmen som overbevisende fortalte meg at jeg ikke er viktig, at jeg ikke er verdt å ha det bra, og at det er helt det samme for meg hvordan kroppen min har det. Jeg var likegyldig til at kroppen min veide for mye, eller i hvert fall så lot jeg som om jeg var det, og det var først at jeg ble alvorlig tung, ja, rundt 160 kg at jeg innså at jeg ikke kunne fortsette slik. 

men likevel, 

"Overspisingstrollet" fikk herje som det ville altfor lenge. Jeg tror og håper at dette trollet er borte nå, at det har sprukket, eller blitt stanget i fossen, sånn som i eventyrene. 

 Det er noen år siden jeg har holdt på med dette nå, og jeg har som kjent klart å kvitte meg med overvekten, jeg har fått etablert stabile og sunne levevaner som jeg har det veldig bra med. 

Og jeg er ikke likegyldig lengre. Det er meget sjelden at jeg overspiser slik jeg gjorde før, og jeg har så godt som null episoder der jeg spiser, kaster opp, og fortsetter å spise når ubehaget i magen  har roet seg. 

Det jeg nå skal fortelle om, er noe jeg ennå ikke føler jeg helt har fått bukt med, ikke i tankemønster i hvert fall. Hvis jeg i det hele tatt tenker når dette kommer over meg da, det er jeg faktisk ikke helt sikker på. 

Og nå kommer denne skjelvingen igjen, denne frykten, kanskje det er trollet som kommer?

I går kveld, etter at jeg hadde lagt meg, grep jeg plutselig etter telefonen min og klikket meg inn på en nettsiden som heter Coopers Candy. Det var et av mine barn som for noen mnd siden gjorde meg oppmerksom på denne siden, fordi de har favoritt-snopet der :)  Denne nettsiden selger altså snop og andre godsaker. 

Jeg må bare få påpeke at det ikke er meningen å henge ut denne nettsiden, den er veldig flott. Men altså, som bildet viser, har jeg lagt inn enormt mange bestillinger på ulike godsaker i store kvantum, ikke fordi vi skal ha stor snope-fest og dermed trenger mye, men fordi jeg liksom kunne ha det på lur, til meg selv, og porsjonere dette ut i små doser. 

HALLO; ER DU VITTI?  Eg vet jo så "etande " godt at eg aldri kommer til å gjennomføre dette. Det kommer ikke til å bli liggene på lur mer enn toppen ett par dager, så har jeg fortært hver eneste  smitt og smule! Heldigvis kjenner jeg meg selv, og jeg kom meg ut av denne nettsiden før jeg hadde trykket på bestillknappen. For jeg har erfart og lært at jeg ikke kan ha noe sånt liggende. Når jeg i dag ser over hva jeg var på nippet til å bestiller i går, er det faktisk ingenting av dette snopet jeg egentlig liker. 

OG det er sant, de gangene jeg har stått i butikken og bestemt meg for at jeg kan få lov å kjøre meg litt snop, ta det beste jeg vet, er vet jeg faktisk ikke hva jeg skal velge, hva jeg liker best. Jeg tror ikke jeg egentlig har smakt å alt det jeg har stappet i meg under mine overspisingsepisoder. Og jeg er egentlig temmelig kresen, jeg liker virkelig ikke alt mulig snop og snacks. Rart egentlig, siden jeg har brukt mesteparten av livet mitt på å få tak i store doser av denne "rusen". For meg er det ikke noe problem å holde meg unna, for meg er problemet å smake litt. 

Så kanskje det er slik, at under hver "bro" jeg finner, og vil gå over, gjemmer det seg et troll, som jeg må møte, ikke med frykt og kamp, men med kjærlighet og glede? for det å sloss med et troll, det er det ikke mange i eventyrene som har klart, uansett hvor tøffe og sterke de har vært. De som har klart å bekjempe troll skikkelig, har vært positive, glade og smarte. Det vil jeg også være. Det viser jeg jo at jeg ikke har fått bukt med dette trolle skikkelig ennå, men for hver "bro" jeg går over, for hvert troll jeg møter, er det opp til meg hvordan jeg vil håndtere det.

Jeg er lykkelig i min nye livsstil, og jeg går ikke glipp av noe ved å være avholdende til all den maten og drikken jeg før ruset meg på, eller bedøvde alle de følelser som velter opp i meg til tider. 

Jeg liker sunn mat best og jeg liker å trene, og være i god fysisk form. 

Jeg ser at jeg må slutte å "fornærme " meg selv med negative ord og tanker, for det elsker dette trollet at jeg gjør. Og jeg sier til meg selv at uansett hvor tynn eller mager jeg blir, vil ikke dette løse opp i ubalansen min, det vil ikke fikse alle mine små og store utfordringer med kropp og følelser. Jeg trener daglig på å like meg selv, og sånn sett er jeg blitt i god form. 

Jeg må bare passe meg for "trollet" og få det fram i lyset, slik at det sprekker.

 Kanskje jeg skal bli et troll selv, et sånt lykketroll? 

Da kan jeg le av trollet helt til det sprekker. Og det er gøy, jeg elsker gøy :) (må bare passe på at jeg ikke ler meg ihjel da)

Lykketrollklem fra Marianne

Ps! skjelvingen i armer og bryst er litt bedre nå, så dette var godt å sette "lys" på.