Trollet

Etterhvert som kroppen min ble fysisk tyngre og tyngre, flyktet jeg mer og mer fra dette trollet, ved å spise, og ved å ikke veie meg. da klarte jeg å fortrenge at det stod så ille til med det tallet på vekten, og jeg møtte ikke på dette skumle trollet. Det ble en skikkelig tung kropp å bo i fram til 2002, da jeg nådde min toppvekt og fikk meg en oppvåkning. I samarbeid med en viljestyrke av stål, Roedekurs og god oppfølgning fra lege og i en kort periode litt psykologhjelp klarte jeg å kvitte meg meg overvekten og det helsefarlige spisemønsteret mitt. Ja, i hvert fall med overvekten. 

Det var en gang et troll som likte å gjemme seg. Det var et sånt type troll som kunne få en til å føle seg ekkel, verdiløs og trist, ja, for å ikke glemme skamfull og flau. Dette trollet bodde i meg, uten at jeg hadde noe ønske om å ha det der, sånn egentlig, tror jeg da. Men samtidig er det ikke alltid noen sammenheng mellom det jeg ønsker meg og det jeg gjør i livet. 

Trollet mitt har fulgt meg siden jeg var barn, og det fikk liv da jeg ble bevisst på hva jeg veide og hvor galt det tallet på vekten var.

 Dette likte trollet mitt godt, og jo mer fokus det ble på hvor overvektig jeg var og hvor ekkel og stygg kroppen min var (egen oppfatning av kommentarer fra de rundt meg) jo mer næring fikk dette trollet. 

Jeg ble livredd og tror kanskje jeg utviklet en form for sosial angst, hvor følelsen av å ikke bli likt sånn egentlig, og av å ikke passe inn noen steder, ble en vond verkebyll. For meg startet en litt sånn trist "ventetid", det mottoet var, "bare vent til jeg er slank nok, da vil jeg nok være god nok, og da kan livet begynne" 

Alle disse følelsene av mistrivsel og av å ikke passe onn noen steder (sånn egentlig) har jeg gjennom min oppvekst spist opp enormt mange ganger. Ja, det er vel sånn en overspisingslidelse er for mange, at en bedøver ulike følelser med mat, søt eller fet mat, for å oppleve en form for ro og flukt fra trollet. Mat døyver angsten i øyeblikket.  

Spisemønsteret ble erstattet med et mye sunnere spisemønster, som er helsebringende og som holder meg i balanse. 

MEN, har jeg klart å kvitte meg med trollet ? 

Nei, det ligger på lur ennå. Og nå skal jeg ikke la det få skremme meg mer, eller få meg til å ta tilbake det gamle spisemønsteret mitt. Dette trollet skal lokkes fram og settet lys på.

 For da sprekker det. Akkurat som i eventyrene.

For er det noe som er 100% sikkert her i livet, så er det at kroppen min er i utmerket god stand til å lagre fett. Og det gjør den veldig fort. Jeg har på det meste tap 70 kilo av min kroppsvekt, og det er på mange måter krise i kroppen min, for den skjønner ikke at jeg måtte tape disse kiloene for å overleve, det vil ha de tilbake. Jeg har ikke gått opp alle 70 kg, men jeg krangler litt med 3-5 kilo eller mer?  som vil på dersom jeg ikke holder på mine nye trivselsvaner og trener daglig på min sunne livsstil. Trene i alle situasjoner livet serverer meg. 

OG da kommer angsten/TROLLET snikende fram igjen, som fjerne dunk, og gjør at jeg opplever å ikke få puste, ikke ha noen verdi, være ekkel og stygg, og utenfor, skammen glir over meg, som en iskald skygge.

 Jeg lurer meg ikke på butikken etter søtt eller fett, jeg lager ikke mat til 10 personer og spiser alt selv, nei, jeg lar følelsene komme fram i lyset, i min bevissthet, og jeg "roper de ut", jeg lar tårer og fortvilelse få komme fram, og ja, jeg veier meg og lar tallet jeg ser bli min venn, et takknemlig varsel om at jeg på ta godt vare på meg selv, fordi kroppen min er min bolig for mitt sinn og min sjel, god helse ikke kommer gratis, og fordi jeg er overbevist om at en sunn vekt henger sammen med god helse. 

Vel, trollet er blitt til stein og så sprakk det. Og det er blitt interesant å drive med egenomsorg, følge med på vekt og helse, på spisemønster og hvordan jeg tenker. Jeg er ikke bedøvd lengre, og liker ikke lengre den maten jeg tidligere trøstet meg med. 

Og jeg ELSKER livets små og store eventyr, og gleder meg til hvert troll og andre finurlige skapninger jeg vil møte videre i livet. 

sååååå då lever hun lykkelig alle sine dager? 

 

Klem fra Marianne -ikke prinsesse og ikke et troll (?)