Januarjentetur til Ustaoset

Jeg  har vært på "vennehytten" vi er en del av på Ustaoset denne uken, det ble en tur uten mine barn, og det er lenge siden jeg har vært alene på tur, en det går jo an i blant det også. Min mor og min søster og jeg reise sammen, og det er lenge siden vi har gjort.
 Mye snø og vind der oppe på Ustaoset, selv om Myrkdalen selvsagt har mest, så det ble mer en rolig hyttetur, enn lange skiturer og sånn. Jeg var veldig spendt på om jeg kom til å klare å gå på ski med min ennå dårlige ankel, men det gikk greit på korte turer, ikke spesielt smertefullt, det er vondere å gå vanlig faktisk.

Så jeg ble veldig glad og kanskje litt vel ivrig, for når noe fungerer vil jeg gjøre mer av det. På grunn av veldig mye vind og snø, ble det for risikabelt på ta ut på lange turer, for det kan være farlig å gå i fjellet når været snur så fort. Det fikk vi, min mor, min søster og jeg oppleve da vi la ut på tur i Nærløypen. Det var litt sol og delvis blå himmel, men senere på dagen skulle vinden øke på temmelig kraftig. Det skulle i følge YR ikke skje før kl 18 om kvelden, men plutselig, sånn i 11.30 tiden kom det, og uten at jeg kan så mye om å måle vindstyrken, føltes det veldig som om det blåste kraftig. Vanskelig å gå, og nesten umulig å se. Når vinden pisker vår snø rett i fjeset, er det ikke helt enkelt å verken puste, smile eller tenke positivt.  Siden vi er temmelig kjent på Ustaoset, burde vi jo vite hvor i var, men når en ikke ser hvordan terrenget og løypen er, blir det ganske skummelt. Da vi var i ferd med å gi opp og søke ly for å ringe etter  hjelp, kunne vi høre en motordur.. Kanskje vi ikke var så langt unna folk likevel? Vi tok en sjanse på å renne ned en skummel og nesten usynlig bakke, og vips, der var vi like ovenfor hotellet, BUA (jokerbutikken) og tog-stasjonen på andre siden av veien. PUH, dette gikk jo bra, men jeg, som har en tendens til å være litt vågal (jaffal i følge min kjære mor) har fått en helt ny respekt og forstålese for dette med vær og føreforhold. En bør ikke ta sjanser...

Jeg innså i hvert fall fort av dersom IKKE tråkkemaskinen har laget løpet, er det IKKE meningen av vi skal gå den veien, så vi fulgte egentlig lydig etter der den hadde kjørt.
Å forville oss ut i fonner og løssnø er noe vi ikke gjør hvis vi ikke må. Jeg har aldri vært på høyfjellet så tidlig på året, så dette var en ny erfaring, både fysisk og opplevelsesmessig. Det beste er å tenke at en kan ta småturer flere ganger i løpen av dagen, mens det er lyst, sånn at en ikke blir HYTTEGAL, for det er sikkert lett å bli det når en bare er inne i hytten. Jeg ble i hvert fall ekstremt SITTETRØTT, og gikk ekstremt tidlig å la meg om kveldene, en gang var ikke klokken blitt halv åtte en gang før jeg hadde lagt meg... Fjellluften er vel sånn, at en blir lettere trøtt, og så lengt oppe på fjellet er det jo ingen vits å stresse med alt en burde fått gjort, for en er så langt unna alt sammen, at det er mulig å finne ro og fred til å sove litt ekstra. Eg likte denne turen til fjells, og har ikke tatt skrekken ennå.

 Klem fra Marianne
#minutfordring
#skitur
#trening
#avslapping
#vind
#snø
#denfølelsen