tirsdag 27. januar 2015

Sur fot, men blid dame #trening #deldittmål #glede

Det har blitt mye trening de siste ukene, for jeg har og er veldig ivrig på å bli bedre  i ankelen min nå. Og foten er bedre, kanskje å bra som den kan bli, sånn inntil videre. Jeg har gått mye i terrenget, i skogen og opp på fjellet. Sånn er det jo her på Vestlandet, en må liksom litt opp hvis en vil gå i terreng. Min for blir skikkelig sur og tverr av all denne terreng-gåingen, og det er helt greit. Det er egentlig det som er hele poenget. Når foten blir sur, skal jeg bare være sur igjen. Akillessenen  min er veldig stram og liten sier fysioterapeuten, og det skal den visst ikke være... Og tanker er at når jeg går i terreng og oppover mot en fjelltopp, skal denne senen liksom strekke tilbake i den form og fasong den skal være i. Dette gjør vondt altså, jeg kjenner hvert skritt jeg tar, men jeg skal ikke bry meg om denne smerten, for den er ikke farlig. Så hvis du treffer meg på tur, litt små-sint, svett og pesende, er jeg verken farlig eller i nød, bare har en sur fot å hamle opp med...... Og denne konflikten med foten min kan kanskje pågå i det uendelige, så jeg ser ikke poenget i  å ta hensyn mer. 
Den er reparert for over 6 mnd siden, alt er i orden nå, så da er det bare å "kjøre på" som fysiomanen sier, og gradvis ta livet mitt tilbake. Gleder meg til å starte på min "JOBBKARRIERE" i februar, jeg er så glad for å få lov å begynne å jobbe igjen. 
Litt nye og spennende arbeidsoppgaver venter på meg. 
Jeg har vært vekk fra jobb i 6 måneder nå, og det er på tide å komme tilbake
Gleder meg til å få "bruke meg" igjen
 ( #deldittmål )

 Både foten min og resten av kroppen kommer fortsatt til å kreve mye trening, sånn er det jo med disse muskelplagene, de blir bedre når de får bevegelse og motstand, og jeg har ikke tenk at jeg skal ha mer smerter enn jeg må.
Så mye trening som passer for meg må til. 
Jeg innså likevel at en hviledag i uken ikke er å forakte, ellers kan jo trening gi smerter og, og tretthet, og det er jeg ikke så interessert i. Søndag morgen lot følelsen i kroppen avgjøre at det skulle bli en treningfri dag, og det var godt det og. 
Gjengen min og jeg reiste på Vannkanten og badet i 2,5 timer, det var herlig å være i vann igjen, spesielt i det varme bassenget. Ungene mine lekte og koste seg veldig, synd det er å dyrt å være på badeland, for dette burde vi gjort mye mer. 

Gleder meg til flere turer, mindre smerter og mye morro. 

Klem fra Marianne






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar