FJELLTURER OG STEINALDERBRØD

GODT NYTT ÅR!!

FJELLTURER, 

No blir det bra....?

No er det så gale atte.. No har eg gjem krykkene mine, og stabber rundt på grus og sti uten nåkke støtte i det hele tatt. Eg har til og med vært på fjellet: ikke det høyeste toppene ennå, men på topp likevel. Det var godt å komme seg opp på en fjelltopp igjen, eller godt og godt Fru Blom, det gjorde grusom vondt å komme seg opp. Vondt i foten selvsagt. Den er jo ikke vant til dette lengre. Jeg gikk alene både til Tellevikfjellet og Krossfjellet, og det var lurt, for jeg har aldri opplevd meg selv så sytete og klagete før når jeg er på tur. Jeg kan med hånden på hjertet si at hvert eneste skritt gjorde vondt. Og jeg var flere ganger i ferd med å gi opp, bare snu og gå hjem igjen. Jeg følte at foten ikke dugde, at den ikke var sterk nok
Jeg kunne jo selvsagt kjenne den der gåifjelletgleden trenge seg på sånn etterhvert, men jeg hadde det ikke spesielt godt da jeg gikk og klatret oppover. Det er liksom som om hodet og fot ikke samarbeider skikkelig ennå. Som om jeg på forhånd har inntatt en flaske vin, og så begitt meg ut på en sjanglete fjelltur....  men jeg er alltid edru... på tur...
Dette skal altså være en fin trening for en svak fot.
For jeg trenger å ha noe fint å se på når jeg skal trene denne foten opp igjen, og då nytter det ikke så stå forran speilet... Da må jeg ut å nyte Guds vakre natur, sånn at jeg litt kan glemme denne litt lite artige treningen min. Og i bunn og grunn er ikke foten så svak som jeg forventet, for flere ganger på turen til toppen ble det litt snubling og sånn, og da oppdaget jeg til min store lettelse at jeg har bra reflekser og styrke når jeg virkelig må sette foten ned. Ingen "TRYNINGSER" denne gangen
 Fjellturer er jo liksom hobbyen min, og når synes jeg det begynner å bli påtide å få livet mitt litt tilbake igjen...
Det var kjempefint å være på fjellet igjen, og jeg vet at trening vil hjelpe meg til å bli helt bra. Men trening er liksom ferskvare, og dermed på jeg bare holde ut. Håper det går rett vei med meg nå, og jeg ikke får for store plager med denne ankelen min.

STEINALDERBRØD, KA HAR DET MED SAKEN Å GJØRE DÅ?

No i disse tider, når jeg må være så steintøff med meg selv, passer det jo knallgodt å prøve ut nye ting. Nytt for meg i hvert fall. For jeg tror ikke at et steinalder brød er så nytt egentlig, ikke hvis de laget sånt brød i steinalderen i hvert fall, for det er jo blitt noen år siden den tiden....
Men jeg tror ikke at steinalderfolkene laget sånne brød, jeg ser det i hvert fall ikke for meg.

Men brødet er tungt, og det smaker annerledes og jeg synes det var veldig godt-

Passer liksom bra til meg dette nå når jeg må finne fra URKVINNEN i meg selv for å få krefter nok til å holde meg på beina... ha ha ha.... Brødet metter i mange timer, og det er utrolig effektivt dersom en strever litt med magen. Hold deg i nærheten av badet etter å ha spist noen sånne skiver.... Jeg bakte det på mandag og det holdt seg ferskt til i dag, og like god smak. ANBEFALES....

Veien videre er fortsatt å trosse smerter og dårlig balanse, og bare tråkke avgårde der jeg har lyst. Ta pauser når jeg må og aldri gi opp.... bra det er solide trør i skogene, sånn at jeg kan støtte meg litt på de...

Klem fra Marianne