Velkommen til Roede-kongressen...
Ja, dette har jeg virkelig fått føle på kroppen forrige helg. I Larvik, På Farris Bad
Roede-kongress for første gang, og jeg har gledet meg stort, uten å helt vite hva jeg gledet meg til. Etterhvert som dagen for avreise nærmet seg, kjente jeg på en liten uro i magen. Det begynte da jeg pakket klær i kofferten. Jeg har ikke så mye pene klær, jeg har liksom ikke tatt meg til til sånt, og jeg mistenker meg elv til å fortsatt tenke at det ikke er så nøye med meg, jeg trenger ikke å gå med fine klær... Men altså jeg er god på å ignorere dårlige følelser. Første dag i Larvik var dagen satt av til aktiv-sertifisering. Dvs, treningslære og praktiske treningsøvelser for å kunne bli sertifisert og etterhvert kunne tilby Aktiv-kurs. SÅ denne dagen kunne jeg gå i treningstøy og det liker jeg .
Men altså, dette med å være pyntet til fest sammen med andre det har ALLTID vært så vanskelig for meg. Jeg vet at jeg alltid har vært så redd for dette, for kommentarer, for hva folk tenker og for hvordan jeg ser ut i forhold til andre. Jeg VET at en ikke skal bry seg om hva andre sier, mener, tenker, men tro meg, det er lettere sagt enn gjort. Jeg vil ikke være så redd meg, jeg er sint på frykten min. Under åpningen av kongressen fredag fikk vi lov å hylle våre flotte Hold-vekten ambassadører. Og i det øyeblikket de kom opp på scenen og jeg så hvor fine de var, var det som om et lys gikk opp for meg, eller jeg på en måte fikk en stein i hodet og virkelig våknet. Jeg oppdaget at mine egne tårer rant nedover hele meg, jeg som aldri viser sånne følelser offentlig, jeg som er så god på å holde igjen sånt.... hmmmmmmmm.... Plutselig viste jeg hva jeg måtte gjøre, og jeg kunne nesten ikke vente på pausen... Med en gang gikk jeg så fort jeg kunne til handlesenteret ved siden av Farris Bad, inn på en flott klesbutikk, og fant med noen andre klær jeg kunne gå i. For plutselig ble det nok. Det ble nok å velge å gjemme seg vekk, kjøre en "safe" stil, der jeg innbiller meg at jeg er litt usynlig og tildekket...Jeg vil jo ikke være usynlig og tildekket, det er egentlig ikke slik jeg er....Så noen kroner fattigere, men noen farger rikere har jeg endelig klart å finne roen og trygghet i å ikke føle at jeg må gjemme kroppen min vekk for en hver pris. Det er temmelig slitsomt å ha en sånn slags sosial angst eller hva jeg nå vil kalle det. Så jeg har ikke tenkt å fore denne angsten mer, den skal få sulte seg vekk.
Hvis jeg vil kle meg og føle meg fin, så gjør jeg det.Jeg reiste fra denne lille sosiale angsten og mageknipen i Larvik.
Og med de aller fremste og beste kursledere i landet i ryggen vet jeg nå at jeg valgte rett da jeg valgte Grete Roede og Roedemetoden for å gjøre mitt liv bedre. Jeg håper alle som kjemper med å finne trivsel i seg selv vurderer å gjøre som jeg. For bedre støtte og trygghet tror jeg ikke finnes. Klem fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar