På flyet hjem fra årets store happening, fikk jeg en kopp kaffe av flyvertinnen, og en SJOKOLADEBIT: Han ved siden av meg fikk også, så dette er noe flyselskapet raust spanderer på oss passasjerer. Den er kun en liten sjokoladebit, og jeg ble sittende å se på denne pent innpakkede biten, men kaffen dampet fra seg den verste varmen.
Så jeg ble altså sittende å stirre på den der sjokoladebiten, fundere og grubler. Jeg tok litt i den, snudde på den, holdt den litt i hånden, jeg luktet på papiret og så la jeg den fra meg igjen.... Jeg drakk etterhvert kaffen, og begynte å se ut av vinduet. Håpte litt av han mannen ved siden av meg bare skulle nappe til seg sjokoladebiten min slik at den var vekk. MEN den ble bare liggende der, og riste litt på seg liksom
Men så gikk det opp for meg, jeg sitter her med MULIGHETEN til å spise en sjokolade bit, men jeg trenger ikke gjøre det! Ikke akkurat nå i hvert fall, jeg kan vente litt, og se hvordan det går.
For en vidunderlig følelse av å mestre noe... Noe som er vanskelig. For sjokoladebiten ble aldri spist, den falt på gulvet i flyet, og alle med lange bein vet hvor utfordrende det kan være å bøye seg etter noe i et relativt lite trangt fly. Reddet var min klønethet med mest av mine nye godt etablerte gode vaner og identitet. Jeg spiser ikke sjokolade på fly!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar