Hei
Så ble det trenings-pause for min del. I hvert fall pause fra løping, sykling og fjellturer. Kneskade, og eneste måten å bli bra på er å hvile. Eller i hvert fall ikke løpe. Brist i menisk, for å si det enkelt.
Det skal ikke opereres, dette skal reparere seg selv. Og jeg er ikke helt sikker på hva dette innebærer. Skjønner jo at jeg skal roe ned, og at mine gøye treningsmål ikke blir nådd i år. Halvmaraton på Knarvikmila og andre løp jeg er med på må jeg nok stå over.
Men jeg skjønner ikke så mye av skademeldingen som kom i posten fra legekontoret, en rapport på MR undersøkelsen.Jeg er ikke stø i latinske ord, og hvordan et kne er bygget opp innvedig har jeg heller ikke tatt meg tid til å lære så mye om, ENNÅ.
Men min gode venn FRODE, som er kursleder i Grete Roede, personlig trening, og en skikkelig kunnskapsrik og omsorgsfull mann, han har virkelig brukt mye av sin tid på å veilede og forklare meg hvordan jeg er skadet og hva som nå videre er lurt å gjøre. Han har reddet meg i fra å gå i den der "å så dum jeg er som ikke klarer å trene skikkelig uten å skade meg" tankegangen jeg lett kunne ramlet i. En egen evne til å stoppe det skredet av negativitet som holdt på å løsne, og snu hele skaden med alt det innebærer til en positiv greie. For en dyktig mann :) Det er som om han vet mer enn Google selv.... Poenget er at han har også fått erfare at livet ikke alltid går på skinner, men at en kan ha det gøy og fint likevel. Så nå har jeg roen på at litt mindre og mye lettere aktivitet og trening er lurt inntil kneet er ok igjen. Og at jeg kan lære meg andre måter å trene på, og fortsatt bli GOD. For det skal jeg bli, skikkelig GOD. Uansett!!!Svett klem fra Marianne
Og tusen takk til "Roede-Frode" som fikk meg opp av myren jeg holdt på å sige ned i.... Det er ikke så dumt å be om litt hjelp av og til
Gleder meg til å trene igjen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar