atter en Valentinsdag uten roser og gode ord.
Atter en sånn kjærlighetsdag der eg kommer på at eg ennå er "for stor"...
hallo,
ka sa eg no,
må eg bli tynn for å fortjene kjærlighet og glede
Har vekten min ødelagt hjernen min, eller er den ikke tilstede?
I årevis hadde jeg denne holdningen til meg selv,
og matet min store kropp med trøstemat og store "smell".
Men innser mer og mer at den som må elske meg mest, er personen selv , ja meg, både til hverdag og fest.
Og dette er jeg god på, jeg liker den jeg er,
ja, jeg har blitt glad i meg selv, både med og uten klær (fniiiiiiis)...
Og om drømmemannen finnes , eller bare er en drøm,
vil tiden vise,
jeg trøstes ikke lengre av å spise
(blir bare mett, og holder meg i live)
God tirsdag til alle😂❤
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar