Operasjon del 1

For mange år siden, midt i vektredusjonsprosessen min innså jeg at jeg hadde alvorlig mye overskuddshud på magen. Mistenkte også delte magemuskler etter tvillingsvangerskap . Jeg gikk til fastlegen med mitt hudproblem , jeg hadde små sprekker, sår og soppinfeksjon som var virkelig en demper på livskvalitet . Jeg ble henvist til kirurgisk avdeling på Haukeland sykehus første gang i 2010. Avvist til operasjon pga for stor overvekt . Jeg ble avvist etter å ha stått et år i kø. Trist og lei men motivert for vektreduksjon til jeg hjem og bestilte for mange tusen kr i pulverkurer og barer for å komme i gang med slanking . Det ble mange nedturer i denne prosessen. Jeg klarte ikke gjennomføre kurene, savnet etter vanlig sunn mat og et vanlig liv ble for stort. Og jeg var konstant sulten. Gikk nok ned noen kilo på ren skjær viljestyrke , men de kom alltid tilbake . Nok om det. Målet med å komme ned i vekt for operasjon var like attraktivt og så valget jeg i 2013 å kjøpe Grete Roede kurs! Da hadde jeg også hatt en herlig runde med Personlig Trener timer, og blitt veldig glad i å trene! Treningsgalskspen i meg våknet 🤪💪. 

Jeg har alltid vært en storspiser, overspiser eller «følelsesspiser». «Snopoholiker» og sukkeravhengig. Jeg kunne spiser til det gjorde vondt, til kvalmen kom og behovet for å kaste opp ble stort. Etter ubehaget gav seg, spiste jeg videre. Har hatt utallige matorgier som har resultert i en meget stor og tung kropp med påfølgende dårlig selvfølelse og forakt mot meg selv. 

Ved hjelp av Grete Roede sitt unike kursopplegg, en flott heiagjeng og en herlig kursleder, og selvsagt meg selv med min viljestyrke og stahet, begynte kiloene å forsvinne . Jeg sluttet helt å spise snop i 2015. Da ble det enda lettere å lykkes med vektreduksjon . 

I 2017 sendte legen min en ny henvisning for operasjon . For nå var jeg i mål med vektreduksjon. Jeg ble godkjent og plassert i kø🤣. 

Tiden gikk og jeg hørte ikke noe fra sykehuset . Jeg har purret på de en gang , og da lovet de å sende innkalling . Men uker ble til måneder og jeg hadde gitt opp å bli operert i år.

Men, forrige mandag, den 17 desember ringte telefonen. Det var fra sykehuset. Damen spurte om jeg kunne komme til de for operasjon onsdag morgen samme uke!! De hadde fått en avbestilling . Uten å tenke sa jeg JA. 

Jeg hadde vært litt i tvil, litt vinglete i om jeg ville la meg operere, for det er ikke småtterier jeg har vært igjennom denne julen. 

Men drenposer under kjolen i julebesøk og mye smerter og «nedetid» . Men dette blir bedre!

Og nå vet jeg at det evige ubehaget og plagene jeg skjulte så godt jeg kunne er vekk. Jeg har en til operasjon jeg må igjennom for at helheten skal bli bra, og da har kirurgen sagt at jeg blir kjempefin i tillegg . Det har ikke jeg vektlagt så mye, dette med å bli fin, og den finfølelsen sitter jo i hodet synes jeg, ikke i kroppen. 

Men når jeg nå vet at jeg har klart å endre mine levevaner, og fått hjelp til å fjerne det jeg ikke kunne fikse selv, kjenner jeg på en dyp glede, en ny ro i sjelen . Nå har jeg økt min livskvalitet . Nå ser jeg min vei videre litt klarere. Jeg vet hva jeg vil og hva som skal til .

Romjulsklem fra nyoperert Marianne❤️❤️