Hei
Som tidligere nevnt har jeg hatt et temmelig dårlig og negativt selvbilde i min oppvekst og voksenliv. Når jeg leser det jeg skriver her, høres det litt ut som om jeg på en måte skryter litt av det... he he... rart hvordan ting høres ut når en er helt stille. Det er i hvert fall godt å kunne skrive at jeg HADDE et dårlig selvbilde, ikke at jeg HAR det ennå... så det så....
MEN....
her «hin» dagen fikk jeg høre at jeg er vakker!!!! HÆ??
... og ordene kom fra en meget spesiell en i livet mitt.🥰🥰.. ja, for livet skjer jo bare det, enten en vil eller ei, og plutselig har liksom ting skjedd og jeg føler jeg på en måte har økt litt i verdi.
Og så blir verden litt vakrere og, og litt ny og litt annerledes...
og hva skjer med Marianne-på-landet då..?
Jo, først blir eg overrasket, og glad, og så litt betuttet, og litt i tvil.... for eg vet liksom ikkje helt ka eg skal gjøre med den følelsen av å kanskje være litt enig...
jeg synes at ordet «VAKKER» er et stort og sterkt ord... og for meg dreier det seg om så mye mer enn utseende... det dreier seg om følelser.... og at det indre og det ytre fungerer i en slags harmoni
Dette innlegget velger jeg å være uten bilder, sånn at den vakre følelsen kan få mer plass... livet har til nå lært meg at det å ta et «dypdykk» ned i egen misnøye og mistrivsel krever enormt med negativt energi og plass... det er som om en selv velger å leve i et selvskapt helvette.... og det ser jeg ikke mening i å fortsette med...
og det er utrolig hva et ord kan utløse i den gode indre dialogen jeg har jobbet med dette året. Det vakre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar