HEI
Løpepausen ble ikke spesielt lang, og det var viktig å komme i gang igjen med løpingen etter lørdagens tøffe halvmaraton. Ikke fordi jeg var jeg jeg kulle miste formen da, men fordi jeg trengte en bedre "løpeopplevelse" i mitt minne enn det lørdagen hadde å by på. Løpeturen i går satt langt inne å gjennomføre siden beina er en tanke stive og støle ennå. Det er stor forskjell på et konkurranseløp og en vanlig løpetur. I går var det ingen heia-rop eller flagg langs min løype, kun meg langs bilveien i fred og ro. Som alltid er de første minuttene av en løpetur ganske tøffe, siden den "late delen av hjernen" ikke er helt enig i at jeg skal være en løper... he he... Men det var skikkelig godt å kjenne at kroppen fortsatt er god nok til løping, og at jeg liker dette ennå. Jeg begynner å glede meg til neste halvmaraton, det er bare vel tre uker til, og jeg er veldig spent på løypen Åsaneløpet har laget til dette. Jeg leser at den er mest flat og uten de store stigningene og håpet om å atter en gang knuse min "personlige rekord" begynner å vokse...
Jeg kan i hvert fall ikke annet enn å gjøre et forsøk.
Jeg er også igang med styrketrening igjen, og kjenner at gangsperren fortsatt eksisterer. Men gangsperr er jo et sikkert tegn på endring, og det er flott det.
Tror eg....
Løpende hilsen fra Marianne
HEI 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar