lørdag 8. juni 2019

Klok av skade?

I kveld, klokken 22.00 skal jeg liksom stille til start i Sommernattsløpet i Bergen. Det er et 5km løp i utkanten av Bergen Sentrum og jeg har sett fram til en tur på "byn" helt etter mitt hjerte en lørdagskveld. 
Det er snart tre uker siden jeg skadet foten min under Åsaneløpet. Jeg fikk beskjed om å ikke løpe på to uker minimum og har så godt jeg kunne holdt den fristen. Og jeg har jo bestemt meg for å roe ned litt fremover fordi jeg har vært kraftig overtrent og skadet i lang tid. Men det er faktisk lettere sagt enn gjort. Jeg har lurt meg til noen løpeturer, mest på tredemølle på Max Fitness, men litt i terreng. For noen få dager siden hadde jeg en relativt lang løpetur på asfalt sammen med min kjære og det gikk fint, samtidig som jeg har oppdaget hvor utrolig koselig det er å løpe sammen med kjæresten min. Var litt i tvil om jeg kom til å like det, siden jeg som regel er litt i tvil om jeg liker å gjøre sånne kjekke ting ... ha ha...
 Vel vel, etter å ha konkludert med at eg er så godt som smerterfri i ankel og legg bestemte jeg meg for å bli med i Sommernattsløpet likevel i kveld. Og jeg har vært bestemt i hele dag, inntil nå, for noen timer siden. Da kom tvilen.... og dette gangen kommer tvilen min meg til gode. For jeg vet at i en konkurranse som i kveld, er jeg både nervøs og anspent, jeg knyter meg veldig i hele kroppen og jeg anstrenger meg mye mer i løpingen enn ellers. Jeg hadde planer om å gjøre mitt beste 5 km løp, altså det hadde ikke blitt noen rolig løpetur i kveld, det hadde blitt max fart og drøm om personlig 5 km rekord. Det har nok ikke min fot godt av. Og nå kommer endringen min, jeg tok til FORNUFT og avlyser løpet i kveld og sitter her hjemme og blogger om det i stedet.... 
Og til tross for å ha det litt vondt inni meg er jeg veldig stolt over at jeg ikke løper i kveld og at jeg har lyttet til fornuft. For vanligvis ville jeg bare kjørt på og sannsynligvis fått en ny smell. OG siden jeg ikke liker disse vonde smellene noe særlig er det jo på tide å skjerpe seg. 

I skrivende stund går startskuddet inne i Nygårdsparken om ca 30 minutter. Jeg sitter godt i sofaen og tenker at min drøm om å bli en maratonløper bli mer virkelighetsnær nå, når jeg faktisk lar meg selv fortsatt vært litt skadet (der ER jo en liten smerte igjen i foten min) og heller trener forsiktig og alternativt. Så det er ikke slutt på løping, men det er mer og mer slutt på å skade meg håper eg.


2 kommentarer: