Jeg har tenkt en god del på dette med mobilbruk. Jeg er mamma til 5 barn som mer og mer begynner å bli ungdommer og voksne (oj, nå ble jeg plutselig kjempegammel) og i går fikk de yngste på snart 11 hver sin mobil i bursdagsgave. Vi foreldre er liksom enige om at de trenger skikkelige mobiler slik at vi kan få tak i de når de når de er på besøk hos venner og siden de bor i to hjem.
Men altså, av og til føler jeg at jeg mister kontakten med mine barn nettopp fordi de har mobiler. Jeg kan snakke til de, og jeg blir verken hørt eller sett. Men jeg har ingen som helst rett til å klage på de, for jeg er sånn selv. Jeg kommuniserer med folk som ikke er i samme rom som meg. Og jeg opplever at det er helt utrolig gøy, i hvert fall når andre sende hyggelige ting som snap og gode morsomme film-snutter og bilder. Men jeg blir jo veldig fjern når jeg ikke er psykisk tilstede med de jeg er fysisk tilstede med.Det er mange meninger om mobilbruk, mange regler i de tusen hjem og her i huset ser jeg at reglene er til for å brytes.
Noe jeg slår hardt ned på er hvordan de og jeg benytter chat-funksjoner.
Det er hyggelig å kommunisere skriftlig med andre. Men jeg ser og opplever mer og mer at her må jeg være streng. For når en mottar meldinger med sårende innhold blir en knust. Og det samme skjer jo når en sender det ut. Og da forsvinner min lempelighet når det gjelder mobil-regler. Når en skriver, har en jo egentlig tid til å trekke pusten, roe ned og veie sine ord litt mer enn når en prater ansikt til ansikt med noen, ved bruk av munn og ikke fingre.... Skriftlig kan en trekke tilbake sårende ord som rammer. Skriftlig kan en lese om og om igjen det som er vondt, og det forsvinner aldri. Da kanen med sikkerhet vite at vedkommende enten er for feig å si ting ansikt til ansikt og tøffer seg stort bak en mobil. IKKE GREIT. Jeg har gjort det selv og følt meg skikkelig råtten etterpå. Og det har liksom vært umulig å tilgi seg selv eller gjøre opp med vedkommende.OG jeg har selv blitt slått i bakken av meldinger fra kjente og ukjente.
SÅ det er dette jeg vil lære videre til mine håpefulle, som allerede er presentert for begrepene nett-vett og mobilvett..... Jeg kan ikke lage regler jeg ikke følger selv, og jeg vil at mobilbruk og nettbruk først og fremst skal være noe vi kan ha glede av sammen, Og det har vi. For vi deler mye av det vi mottar og finner på nett.SÅ mobil er ikke bare kommunikasjon, det er litt lek og . Og jeg liker å leke med barna mine, selv om det er på vei vekk fra lekealder. Nå har jeg muligheten til å forlenge leketiden. Og det er helt herlig Mye glede og latter. Det trenger vi.
Livet skjer, og teknologisk utvikling er emorm. Jeg bare henger med så godt jeg kan, og vet med meg selv at selv om jeg "følger" mine barn på sosiale medier, har jeg ingen peiling på hva de foretar seg. Sånn var det jo egentlig før i tiden og, jeg tror neppe mine foreldre visste hva jeg foretok meg når vi ikke var samlet rundt middagsbordet liksom.
Og GODT ER DET ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar