om sletting og blokkering på Facebook og andre sosiale medier

Hei

Hvorfor sletter og blokkerer vi andre på Facebook og andre sosiale medier ?

 Jeg vet godt med meg selv hva mine grunner til å utføre en sånn markering betyr for meg.

  De siste årene, månedene og ukene har jeg mer eller mindre tilfeldig lagt merke til at det er ting som skjer på min Facebok-venneliste. Jeg er blitt slettet eller blokkert. 

Og det som overrasker meg mest er måten jeg reagerer på. Det tar veldig mye tankeplass hos meg. Jeg grubler på dette. Og tar en ny runde i min selvransakelse og selvbilde. 

Hva er det jeg kan har gjort, sagt eller delt som får noen til å fjerne meg fra sin face-bok? 

Til og med blokkere meg? Er jeg virkelig så ille? Og dette pirker i min gamle store frykt for at ingen i denne verden liker meg..... siden jeg før var så stor og tung og alt det der, så var jeg overbevist om at ingen egentlig likte meg som så ut slik jeg gjorde.... men nå har jeg jo slanket meg så HALLO, skal jeg fortsatt oppleve å bli såpass mislikt at jeg slettes???? Dette stemmer jo ikke, jeg har fått granatsjokk her..... 

Håper du min kjære leser forstår at jeg er temmelig selvironisk nå. For jeg vet jo meget godt at det å like noen, være venn med noen ikke skjer ut i fra hvor mye en veien eller hvordan kroppen ser ut. Et vennskap bygges på så utrolige mange andre ting, der kroppen og fysisk utseende tilslutt egentlig bare blir et skall, og en måte for øyet å gjenkjenne vennen sin. Jeg har brukt mye krefter på å like meg selv som person og finne trygghet i å bare være den jeg er, uavhengig av andre meninger og holdninger. Det  enkleste er å bare være seg selv i ett og alt, så slipper en å være så usikker og utrygg. 

Og jeg er ikke avhengig lengre av at HELE VERDEN liker meg, for jeg må innrømme at jeg ikke liker alle i denne verden selv.

 Men jeg har en form for respekt og aksept for de fleste jeg kjenner og jeg vet med meg selv at det å slette noen eller blokkere noen fra min Face-book-konto sitter meget langt inne. 

Da har jeg enten blitt såpass såret og skuffet gjentatte ganger at jeg ikke klarer å stå for den markeringen et Face-book-vennskap for meg er. 

Siden jeg er ganske så sikker på at jeg ikke har noen pågående krangel eller behov for å trakassere noen mennesker rundt meg nå for tiden vet jeg at grunnen til sletting og blokkering ikke er de samme grunnene jeg selv har. 

Og det er da det liksom går opp for meg at det sannsynligvis ikke dreier seg om MEG at dette skjer. Men om personene selv som utfører denne handlingen. OG da kan jeg sette meg selv fri. 

For jeg rår ikke ved hva andre opplever, tenker eller føler. Det er deres egen sak og folk er som de er. 

Det er vel egentlig sånn at jeg uansett ikke lever ut mine nære vennskaps-relasjoner på face-bok. Jeg liker vennlighet og gode nettverk. Men det må jo være en forskjell på hvem som er venn med en på face-book, og hvem som du deler tid med "på ekte".

Så jeg kan med dette roe meg ned, og nynne videre på kardemommeloven.... "man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre hva man vil! !

Vennlig klem fra Marianne :) som uproblematisk klarer å være en venn