På tur med drenposen

Hei

Dette er ikke et sånt skryteinnlegg om hvor sprek jeg er eller hvor flink jeg er. 

Men det er nå gått en uke siden jeg ble operert og jeg har naturlig nok lagt mye i soga og seng for å gi kroppen hvile og ro. Jeg har tatt mye smertestillende og sovet mer enn jeg noen gang har gjort før trolig. MEN, jeg har også brukt beina litt. 

For det gjør vondt å ligge på rygg når det er der operasjonsårene befinner seg. Vanligvis ligger en ikke på et vondt sår liksom, men jeg må det, for det er kun lov å ligge på ryggen akkurat nå. 

Jeg tar ingen sjanser med sånt.

 Så er det jo blitt sånn med meg at jeg har en kropp som er blitt temmelig sprek og sterk. Dette er jo pga mye trening osv.... 

Etter operasjonen føles det litt som om all fysisk form er revet vekk, men jeg vet jo at det ikke er sånn. Det er bare kroppen som bruker all energi på å restituere etter  det jeg har vært igjennom. 

Men ut å gå er alltid bra, og med en etterhvert så tung drenpose (full i sårveske) har jeg tuslet rundt på Frekhaug i god tro om at dette er bra for meg. 

Det er med full respekt jeg kjenner på en økende forståelse for de jeg kjenner (og ikkekjenner) som alltid er smertepåvirket i en eller annen grad og dermed ikke klarer eller orker å gå ut å rusle.

 For disse turene mine denne uken er noe av det tyngste jeg har vært med på på lange tider.

 Jeg er heldig, for mine smerter er avtagende og ubehaget i kroppen pga dren forsvinner i kveld i det sekundet drenet er fjernet. Min energi er gradvis på vei tilbake, jeg må bare passe på å ikke bruke den opp med en gang jeg kjenner den er der. Og ennå ta livet med knusende ro. 

Jeg vet at jeg uansett aktivitet og innsats knuser den "gamle Marianne" som alltid valgte vekk fysisk aktivitet. Og med dette smiler jeg over å ha fått etablert  en herlig ny sunn vane som heter gleden av å være fysisk aktiv. 

Jeg har også tenkt mye på at det er bra jeg ikke har møtt på en sånn løpende veskenapper på mine turer.... orker nesten ikke tenke ut tanke på hva som kunne skjedd dersom noen hadde prøvd å stjele den vesken jeg nå for tiden går rundt meg.... 

Vedkommende hadde nok garantert aldri prøvd å nappe til seg noe som helst igjen... ho ho ho

Klem fra Marianne