JAAAAAAAAAAAAAAAAA, NYTT TURMÅL I SIKTE

På lørdag gikk jeg en tur sammen med Vibeke (min søster) som jeg ikke har gått før. Alltid litt skummelt/gøy med nye stier og turmål, for når en ikke helt vet hvor turen ender, hvor langt og tungt det er, er det litt lett for å bli fort sliten og umotivert. Nå skjønner jeg hvordan litt mer hvordan ungene har det når de er med meg på turer de ikke har gått før. En blir litt usikker, og har litt lyst å bare snu å gå hjem igjen. Gjerne skylde på vondt i foten eller litt kvalme.... Men jeg er VOKSEN, og bør ikke "stjele" barnas metoder og å ikke gjøre noe nytt, så jeg gikk flittig avgårde og sa ikke så mye om hva jeg følte på, var bare positiv og glad jeg.
 Og litt sånn plutselig var vi oppe ved Vikinghytten, eller, vi trodde det var Vikinghytten i hvert fall. for det var jo den hytten vi hadde sett på hele veien oppover fjellet..... Det viste seg at det bare nesten var Vikinghytten, og den ekte hytten som kanskje har tilhørt vikingene (?) lå like bortenfor, så vi kunne i hvert gall skryte på oss at vi hadde gått såpass langt.
Da jeg stor det oppe på "toppen", oppdaget jeg noe jeg lenge har lurt på. Og det er hvor stien/løypen over Vidden fra Åsane til Ulriken går. Opp det oppe, der kunne jeg SE det. Vardene, de viser jo vei!!!! Så nå har jeg en ny drøm, et nytt mål, en ny TUR, Jeg vil gå hele turen, fra Åsane til Ulriken, på fjellet, fra varde til varde. En vann av meg sier det kan ta ca 5 timer, men jeg tror jeg bruker mer, ja, det går nok en hel dag med dette. Og jeg gleder meg. For da jeg hadde gått denne turen, oppdaget jeg til min store glede, at det ikke gjorde noe spesielt vondt i foten å gå, bare litt, og litt vondt er helt greit. Jeg går denne turen uansett, alene, eller i godt selskap, for endelig er jeg i stand til å våge å gjøre det jeg liker aller best når jeg har fri, nemlig å gå lenge i fjellet. Jeg tror jeg er i godt nok form til å klare det, og hvis ikke, skal jeg klare det likevel.

GLEDER MEG