Trimpoengjakt og litt kryping

Hei. 

Her sitter jeg, i hytten på Ustaoset. Litt "værfast" pga sterk vind og mye snø. Har vært her siden tirsdag og innså fort at de relativt lange skiturene vi pleier å gå, ikke blir så lett å gjennomføre denne gang. Det er fordi vi har respekt for vind og vær her på høyfjellet og Røde Kors folkene skal ikke måtte risikere liv og helse pga min dumdristighet i hvert fall!! 

Men ut å bevege meg MÅ jeg og rastløsheten er til tider meget dominerende i denne kroppen. Jeg er så sulten på trimpoeng at jeg bare MÅ ut og stampe i snø og vind!! 

Og jeg er så imponert over for mange kalorier en forbrenner når en går på langrennski, selv om stilen og teknikken er helt vekke liksom!!! Siden det ikke er sånn koselig matpakkevær så må en bare tenke kjapp treningstur, i nærheten av hytten slik at når snøstormen kommer, lan en komme seg inn uten at det har vært leiteaksjon. 

I dag har ennå ikke skiene fått komme ut. Store snøfonner i sporene . Men, jeg gikk til fots, ville opp på en liten topp like ved hytten her, og det ble ikke lett å gå på beina, jeg er liksom litt for tung til at snøen holder meg oppe? 

Vel når det er vanskelig å gå, er det lettere å krype, dette vet jeg av erfaring . Så i dag krøp jeg til toppen, for opp skulle jeg. 

(Sjekk krypesporene mot toppen)

Min kjære mor satt i hyttevinduet og så alt sammen, og hun ble ikke imponert, for henne er det visst litt normalt å se meg gjøre sånne ting... kremt... 

vel vel, jeg er så fornøyd med å komme til toppen min (egentlig bare en liten haug) med sko og sokker i god behold, at jeg ennå ikke er sluttet å smile!!

Og når snøstormen er på hell, skal jeg ut igjen, og da skal skiene få bli med. 

Sulten bli jeg på fjellet og, men her er det nesten bare sunn mat i hytten (jeg var veldig steng da vi handlet) så jeg tror jeg klarer å holde meg innafor med mengder og kalorier. (Teller kalorier her oppe og, så jeg har kontroll )

Mye kos i en stor gulrot liksom (huff, den var jeg ikke helt heldig med). 

Klem fra Marianne

PS! Eg har liksom en sånn filosofi at det av og til er greit å krype litt når en skal nå et mål, uansett hva det målet er. En må bruke det en har? Eller sånn?

 Skjønner du hva jeg mener? Høres veldig klokt ut inni hodet  mitt!