To år uten snop og "digg" -en holdningsendring

Hei igjen.
Jeg feirer i disse dager at jeg har levd i to år uten snop. 
Det er de to siste årene av mitt liv jeg har levd på denne måten. 

Og jeg har ofte skrevet/snakket om at jeg var en slags "snopoholiker", hvis det er et begrep som finnes. 
Det finnes i hvert fall i min forunderlige verden. 
Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg klarer det. Jeg får spørsmål om råd og tips til hvordan en kan klare å slutte med snop, om hvordan taktikken er for å holde seg vekke. 
Jeg er veldig glad for sånne spørsmål, for det får meg til å tenke igjennom alt sammen.

 Det første jeg måtte gjøre, var å endre holdning til snop. 

Fra å tenke at det var noe jeg bare MÅTTE ha, noen kroppen virkelige krevde utenfor min kontroll, bestemte jeg meg litt og litt for at dette her har jeg faktisk ikke bruk for. Og siden jeg drev med en sånn overdrevet inntak av snop som fikk meg til å kaste opp (sikker både fordi jeg ble kvalm og skamfull), ville jeg ikke ha dette mer, for meg ble det ingen kos, bare stress. Og stress er jo ikke nødvendig å drive med. I perioder før jeg sluttet helt, drev jeg med nøye hva jeg skulle kose meg med (god Roedemetode), men etter mange mislykkede forsøk og enda mer overdrevet spising gav jeg meg altså for godt!
Så for meg er metoden enkel for å ikke spise snop. jeg bare spiser det ikke. 
Jeg tar ikke i det, jeg kjøper det ikke, og jeg har funnet meg i at jeg av og til bare ikke kan få alt mitt hjerte begjærer. Jeg merker mer og mer at jeg ikke vil ha snop lengre, og er helt sikker på at jeg ikke kommer til å spise det mer så lenge jeg lever, og husker at jeg ikke spiser snop. 
Og gofølelsen i kroppen når sukkerbelastningen og sukkersuget er vekke, er GULL for meg. 
Jeg har det liksom mye bedre nå kjenner jeg. Så mitt råd til den som vil slutte med snop, BARE SLUTT. Ikke finn på at du skal ha en gradvis nedtrapping eller sånn, for da vil nok hjernen din bare lure deg. jeg skal innrømme at det ikke alltid er like enkelt.

 Av og til må en bare tåle at ikke at er like enkelt ?

En skål med Twist på bordet, den vedgår ikke meg!

Når jeg må passere smågodt-hyllen i butikken, kan lukten av snopet får hodet mitt til å gå i spinn, snope-skåler på pauserommet på jobb (hyggelig at noen unner oss en sjokoladebit, men dette sliter jeg med), og ungene sitt lørdagsgodt. Men dette er ytre fristelser, mitt eget sug/jag i kroppen etter snop er vekke. 

Jeg kan i fristende situasjoner bare bruke min nye holdning til snop, som er at 
"DETTE HAR JEG IKKE BRUK FOR". Og da klarer jeg det som jeg før tenkte var helt umulig å klare. Så kanskje jeg ikke var så avhengig som jeg trodde at jeg var? 
Jeg har i hvert fall ikke tenkt å prøve det ut, for nå er det blitt sånn at jeg verken spiser eller drikker noe som jeg ikke har bruk for. Det finnes jo så mye godt som kroppen trenger, og det er på mange måter nå min virkelige matglede har fått blomstre.

Og for å være helt ærlig, jeg vil ikke risikere å legge på meg igjen, bli hun "store litt sånn innvendig triste igjen. For det var ikke noe gøy å være sånn, jeg har det mye bedre nå...

Kjempeglad snopefri sommerklem 
fra Marianne og Brelepusen.