Bikini-tid og sånn.....

Hei.
Da har jeg endelig somlet meg til å kjøpe meg en ny bikini. skulle bare noen få soltimer til, så meldte behovet seg


Etter den mildt sagt flaue opplevelsen med for stor badedrakt i en svømmehall for noen måneder siden, har jeg lært at å ha et for romslig plagg av denne sorten ikke er spesielt smart . 

Men nå er det noe veldig gøy som har gått opp for meg. Jeg har til tider sånne gøye øyeblikk skjønner dere. For til tross for at jeg hr vært rundt 60 kg større enn i dag, har jeg eid og brukt både bikini og badedrakt, og jeg har ikke kvittet meg med alle disse kiloene for å kunne kjøpe meg nye. 
For meg har denne prosessen aldri dreiet seg særlig om det å se bra eller mindre bra ut i badetøy. 
Men hallo, selvsagt var jeg påvirket av det når soldagene kom, at jeg ikke følte meg så veldig OK såpass mye avkledd. Men likevel har jeg alltid elsket å få sol og brunfarge på kroppen, og dermed må en jo ut, og av med en del klær liksom... 

"Sommerkroppen" fungerer!!

MEN, det som er viktig for meg her, er at jeg IKKE har gjort alt dette "kroppsarbeidet mitt" for å se bra ut i bikini, badedrakt eller i "Evas drakt", men det føles ikke så flaut og skamfullt å være meg lengre da, og det burde det aldri vært heller. Mitt mål har aldri vært å bli plettfri... jeg synes ikke det er nødvendig å være det. Mitt mål og mitt BEHOV har alltid vært å bli mest mulig frisk og funksjonell, for jeg hadde dager som ikke var så veldig gode...... Men jeg har alltid likt å grilles i solen!
Nå har jeg endelig oppnådd det jeg hadde så sterkt behov for!! Jeg har en kropp som fungerer, en kropp som kan, og en kropp som er til å stole på. 
Jeg klarer å holde meg i jobb, holde meg frisk (overspisingen har ødelagt litt i magen), unngå de lange sykemeldingene, den harde behandlingsbenken til en god behandler, og søvnløse netter hvor jeg venter på at Paraceten og ibuxen skal gi meg litt fred fra smerter i slitte ledd og muskler... 
Nå har jeg løst mine livsstilsutfordringer og det er verdens beste måloppnåelse for meg. Om ca en mnd skal jeg på en ferietur til Kreta. jeg vet med sikkerhet at det mest brukte plagget der blir bikini, på stranden, ved bassenget..... og jeg har ingen panikk for dette, jeg bare gleder meg i regnet, til å få oppleve litt kvalitets-tid med familien, varmen og solen. Jeg er ingen typisk "bikinimodell" og har ikke slitt meg fra vett og forstand for å bli det heller. Jeg har på vei ned i vekt lært meg hvor lite akkurat det betyr for MEG, jeg ble jo litt grepet av SOMMERKROPPHYSTERIBØLGEN innimellom, for denne type gruppepress og påvirkning er vanskelig å komme seg unna. Men jeg har liksom ikke energi og overskudd til å bekymre meg så mye for den der synsopplevelsen det kanskje  kan bli når jeg har bare bikini på... For tro meg, det er så utrolig mye gøye, fine, litt til tider utfordrende ting å fokusere på her i livet. Og med et riktig kosthold, akkurat nok trening (ulikt hva kroppen krever) har jeg den beste og mest brukebare kroppen jeg noen gang kunne drømt om å ha uansett årstid, klær og sosiale situasjoner. Men, det er selvsagt flott og kunne føle seg litt mer vel i en bikini også da, den ene garanterte kjøpte soluken i året, hallo, jeg er jo en dame liksom....

HELÅRSKROPPKLEM fra Marianne :)