Under to uker igjen til jeg skal løpe mitt første halvmaraton. Jeg har trent lenge til dette, og anger ikke på det. Men nå begynner jeg å bli veldig nervøs. Jeg har hatt mange lange og gode løpeturer, men alltid alene. På løpsdagen er det jo mange mange andre løpere der (selvsagt) og jeg må konsentrere meg om meg selv og mitt løp. Ikke bry meg om alle de som løper fra meg og er raskere enn meg, ikke psyke meg ned, bare konsentrere meg om meg og bare meg og løpingen då selvsagt. I skrivende stund gruer jeg meg litt, mest fordi jeg har en lei bihulebetennelse som truer med å sprenge hele hjernen, og dermed føles det ikke som om formen er på topp, og jeg kjenner jeg liksom blir litt i tvil om jeg klarer å delta. Men jeg vet jo at dette med bihulene er over snart. og jeg kan også fin løpe selv om jeg er litt tett i nesten liksom.
Gårsdagens løpetur ble en rolig langtur, jeg er ikke syk og kan dermed fortsette å trene rolige nå fram mot løpsdagen min. Jeg vet at jeg gjør lurt i å ikke la tunge grå skyer få for stor plass på min himmel. Det er jo ikke noe jeg er tvunget til eller pålagt av myndighetene å delta i, jeg skal bare være med på festen, og det er helt frivillig alt sammen.Og innerst inne kjenner jeg på at jeg har grublet og fundert så grådig på dette løpet, at jeg skal være veldig glad når det er gjennomført og jeg sannsynligvis kan få andre ting å gruble på :)
Det viktigste er ikke hvor raskt jeg løper, men at jeg kommer i mål. Mitt mål er å gjennomføre, og klare det før arrangementet er over.
Løpende hilsen fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar