om å gå i trapper og sånn -motivasjon til varig endring

Hei på deg

Det beste med å ha gått mye ned i vekt er på mange måter ikke bare det å ha kvittet med med kiloene, men å ha blitt bevisst mine uvaner, klart å endre de og på mage måter blitt ett nytt menneske, en bedre utgave av meg selv, blitt den jeg vil være og liker. Og på Roede-kursene mine har jeg de siste møtene snakket om ENDRINGS-TRAPPEN, om å endre vaner trinn for trinn. Hver vane har sin trapp og en endrer vaner når en er blitt bevisst om at en trenger en endring osv. 

Hver morgen, når jeg har våknet og stått opp, går jeg opp trappen for å komme i gang med dagen. Denne trappen er temmelig bratt, men jeg er vant til den. Jeg har av og til snublet litt i denne trappen, og faktisk ramlet ned og, men dette er ikke et innlegg om hvor snublete eller klønete jeg kan være.
Det jeg vil skrive litt om er min vei oppover i endrings-trappen, den trappen hvor en endrer vaner som fører til et sunnere, friskere og sprekere liv. Det er ikke bare 1 trapp en går i da, hver vane har sin trapp, og det tar langt til å komme til øverste trinnet, hvis en noensinne gjør det. Noen av mine vaner eller Uvaner var så tunge å endre på at jeg gav det opp til slutt. Jeg bare fjernet hele vanen liksom. Vet ikke og det vr lurt eller dumt, men ved å fjerne vanen var det som å løpe opp hele trappen på 1-2-3 i stedet for å kjempe med hvert trinn og sannsynligvis snuble og falle ned og få store skader, hvis du skjønner hva jeg mener............

OG bare for å klarere eventuelle misforståelser: Det er en symbolsk trapp jeg snakker om når jeg snakker om endringstrappen.

Jeg liker ikke ordet SLANKING. Eller, jeg har ikke noe godt forholdt til det ordet. Det lager dårlig stemning i hele meg. Så jeg måtte og må fortsatt endre på min vante tankegang og innstilling, holding og mening om det ordet og dets betydning. Jeg kan bli meget dramatisk og nesten hysterisk. Jeg kunne i hvert fall bli det før. Men jeg har jobbet veldig hardt med å endre på mine vaner i forbindelse med dette ordet. Og jeg har mer og mer fjernet det, for på en måter er det som om ord skaper adferd hos meg. Så da må jeg benytte meg av positive ord, ord som jeg mestrer å oppføre meg etter .

I min endringsprosess, som ennå ikke er over, heldigvis, setter jeg meg av og til ned på et trinn, på et trinn som har vært vanskelig å komme opp på, for å kunne bli der litt før jeg begynner å "leve" der. Det er litt godt å bli sittende en stund, men jeg vet at jeg ikke må bli sittende for lenge, for da kan jeg sitte meg fast. Jeg skal og vi ltil toppen av hver trapp, siste trinnet lokker på meg, for jeg vet at når jeg er der, da har jeg kommet i mål. I DET STORE MÅLET!
Men du og du så gøy og godt jeg har det underveis. Det er viktig å ha det gøy.
Livet er ellers for kjedelig til å ikke ha det gøy liksom...



Stor klem fra Marianne,
som leker litt med maten og ellers er veldig grei og snill