Mitt første Halvmaraton

Hei
Så var det overstått, gjennomført og gjort.
Jeg løp det jeg var god for, og ikke særlig fort.
Bakkene var mange, og noen av de lange,
og da roet jeg ned mine steg, for å ikke bli så trøtt og treg.
Ordet jeg sitter igjen med etter fullførte 21 kilometer gjør meg veldig "høy"
for dette ordet en Halvmaraton er for meg er rett og slett GØY.
Det var GØY å kjenne at kroppen kunne løpe,
det var GØY å innse at jeg klarer mer enn hjernen min vil røpe.
Jeg kjente at jeg smilte, gleden kom innenfra
følelsen av å mestre, gjorde meg så glad.
Vekk var trøtthet, jeg hørte ikke pust eller pes,
og det var umulig å fjerne gliset fra mitt fjes.
I dag har jeg ikke gangsperr, men litt tunge  bein i dag
og GØYEST av alt er at smilemusklene er de som gir beskjed om mest "ubehag".
I målområdet, faktisk hele den siste kilometeren til mål,
ble heiaropene viktig for da trengte en å bruke den viljen som er av stål
Det var da det ble tungt, og samtidig så flott,
for da jeg endelig løp i mål hadde jeg det så godt.
Det kom noen tårer, for jeg var så glad og takknemmlig,
nå har jeg nådd målet mitt nemlig!

Eg elsker medaljer, og denne skal få henge i stuen
og minne meg på at jeg kan løpe til tross for den mindre funksjonelle ankel med skruen.
Kirurgene på Haukeland sykehus skulle selv hatt en medalje og honør
for å ha fikset denne foten og dermed gjort meg i bedre form enn før.

Mitt første Halvmaraton er gjennomført og veien videre blir gøy for meg
for nå har jeg funnet min balanse, ja, jeg har funnet min vei